Seniorrådgiver på Folkehelseinstituttet, Liv Grøtvedt har i sin doktorgradsavhandling forsket på faktorer som medvirker til at man starter eller slutter med tobakk. Forskningsrapporten viser også at ungdom med skilte foreldre, familie med dårlig økonomi, og unge som selv ikke ønsker å ta høyere utdannelse, bruker mer tobakk.

— Vi spurte hva de ville gjøre videre, og fant at de som kun ville gå på videregående et år, og også de som ville ta yrkesutdanning, bruker mer tobakk.

Det samme fant de hos barn med skilte foreldre. Blant de med dårlig familieøkonomi, var det flere som røkte, mens snusen skiller seg litt ut, da det brukes uavhengig av familieøkonomi.

— Så det vi vet om voksne og tobakk, gjelder for ungdom også. De følger samme mønster. Og da må vi tenke litt på hvordan det vil gå fremover. Man snakker om en sosial helseforskjell, der de med dårlig økonomi stiller dårligere enn de med god økonomi, sier Grøtvedt.

- En form for selvmedisinering

- Hvordan forklarer man disse sosiale - og helsemessige forskjellene?

— Det har jo noe med familiebakgrunn å gjøre. Vi vet at barn med foreldre som røyker er mer disponert for å begynne å røyke selv enn barn som ikke har det. Og så er det egne kulturer for å røyke, som ungdommer som begynner på yrkesfag, og treffer andre der som røyker. Ungdommer påvirker hverandre i ganske stor grad, forteller Grøtvedt.

— Vi vet at nikotin virker beroligende. Har man det litt tøft – noen jobber er jo tøffere enn andre, kan det være en form for selvmedisinering. Mens de med mindre fysiske jobber, høyere opp på den sosiale samfunnsstigen kanskje ikke trenger å roe nervene, eller kanskje de får andre typer belønning.

- Vi røyker i grupper

Da antall røykere begynte å gå ned på 70-tallet, var det først og fremst de med høy inntekt, høyt på den sosioøkonomiske rangstigen som stumpet røyken. Da den først kom til Norge, var det først og fremst for de i høystatus-grupper, sier professor ved psykologisk fakultet, Leif Edvard Aarø, som også har forsket på røyking.

— Det har utviklet seg en ganske stor forskjell på de med høy utdanning og de med lav utdanning med tanke på røyking. Det kan skyldes at anti-røykekampanjer er veldig fornuftsbaserte, at det rasjonelle i større grad appellerer til folk med høy utdannelse. Røyking er i veldig stor grad miljøbetinget. Røyking er atferdspreget, så hvis man omgir seg med folk som røyker, er det større sjanse for at man gjør det selv, sier Aarø.

Flere snuser

Forskningsrapporten består av tre forskjellige undersøkelser, der den siste sier der den siste sier noe mellom overgangen mellom snus og røyk blant ungdom.

— Vi finner at gutter som bruker snus ved 16-årsalderen, har økt risiko for kombinasjonsbruk av både snus og røyk ved 19-årsalderen, sier Grøtvedt.

Hun kom også frem til at motivene for å slutte å røyke er forskjellig for menn og kvinner. Menn sluttet å røyke for å komme i bedre fysisk form, mens kvinner sluttet oftere av hensyn til barna. Men den viktigste grunnen oppgis å være helse.