«Det er helt ubegripelig at en anerkjent professor ved Bjerknessenteret, UIB, kan gjøre noe slikt. Hvis en student hadde gjort noe slikt ville dommen vært: Juks! Stryk!»

Dette skriver professor Brit Solli i et innlegg i BT. Solli er forfatter av utstillingsteksten sammen med forsker Vivian Wangen.

BEKLAGER: - Det har aldri vært min tanke å stjele deres tekst. Jeg har lagt meg helt flat og beklaget det hele, sier Nesje.

— Det har aldri vært min tanke å stjele deres tekst. Jeg har lagt meg helt flat og beklaget det hele overfor Solli, sier Nesje.

Han forklarer at da han ble bedt om å skrive en kronikk i etterkant av TV-serien «Arkeologene», fant han frem til de aktuelle tekstene som er to-tre år gamle.

— Dessverre ringte det ingen alarmklokker hos meg. Tekstene hadde jeg fått for å kommentere dem da Kulturhistorisk museum arbeidet med utstillingen «Isens arkeologi». I farten husket jeg ikke det, og jeg fikk veldig dårlig samvittighet da jeg ble gjort oppmerksom på dette. Derfor har jeg også beklaget så sterkt jeg kan overfor Solli.

Føler seg lurt

Atle Nesje fikk Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling i 2007.

— Vi føler oss lurt av Nesje. Vi forventer at seriøse forskere sender oss egenproduserte kronikker- og debattinnlegg. Vi har selvsagt ansvar for å sjekke om det vi får innsendt er plagiat og vi undersøker alltid skribentenes identitet. Her var det ingen grunn til mistanke. BT forventer originalskrevne tekster og at artikkelforfatteren gjør leserne oppmerksom på hvilke kilder eller sitater han eller hun har brukt, sier Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i BT.

Så langt Sandvik kjenner til, har ikke BT invitert Atle Nesje til å skrive denne kronikken, slik han selv hevder.

Vil ikke forfølge

Kronikken «Skattar frå fortida» ble publisert i BT 12. juni i år. Nærmere to tredeler av kronikken er en tilnærmet ordrett kopi av tekstene som følger utstillingen «Isens arkeologi» ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Det viser en sammenligning av tekstene.

Temaet både for kronikken og utstillingen er hvordan kulturminner fra reinsjakt for flere tusen år siden kommer frem når snøfonner i høyfjellet smelter. Den kopierte teksten i kronikken er riktig nok oversatt til nynorsk, uten at det gjør professor Brit Solli ved Universitetet i Oslo mildere stemt. Det finnes heller ingen henvisning til museets utstilling i kronikken.

— Den viktigste grunnen til at vi vil presisere at Nesje har kopiert vår tekst og bare oversatt den til nynorsk uten å sitere oss, er at vi ikke senere skal kunne beskyldes for å ha plagiert Nesje. Våre tekster ble skrevet i 2011, av en kollega og meg. Vi arbeidet mye med både tekstene og resten av utstillingen. I en mail til meg har Nesje beklaget det hele, og forklarer det med at han «hadde noen tekster liggende» som han brukte da han ble bedt om å skrive for BT. Det synes jeg ikke er troverdig, sier Solli.

- Er det aktuelt å klage inn Nesje for Redelighetsutvalget ved Universitetet i Bergen?

— Nei, nei. Dette er triste greier, og vi vil ikke forfølge det videre. Vi vil bare si fra om sammenhengen her, og vi vil gjerne samarbeide videre med Nesje. Han er forresten blant dem som er takket for bidrag til utstillingen vår, sier Solli.

- Ikke til å begripe

Forskerne Atle Nesje, Brit Solli og Vivian Wangen har tidligere skrevet om funnene i høyfjellet i en vitenskapelig artikkel i et britisk tidsskrift i 2012. De samarbeider også om forskningen på funnene som kommer fram når snøen og isen i høyfjellet smelter.

Derfor er også Nesje blant dem som takkes for bidrag til utstillingen ved Kulturhistorisk museum.

- Hva hvis en lignende kopiering hadde skjedd i en vitenskapelig artikkel?

— Det ville ha vært helt uhørt. Å bruke tekst fra andre forskere og utgi det for sitt eget er omtrent det verste man kan gjøre ved vitenskapelig publisering. Dette er formidling av populærvitenskap, altså noe annet. Men ved slik formidling kunne det ikke ha falt meg inn å sitere andres tekster uten å gjøre det klart at det er sitater og vise til kilden. Vi som er lærere ved universitetene jobber bevisst med å skolere studentene våre i etikk og ryddighet i sitering og kildebruk. Så at en anerkjent vitenskapsmann som Nesje har gjort dette, er ikke til å begripe, sier Solli.

Både instituttledelsen og Bjerknes-senteret mener en offentlig unnskyldning fra professor Atle Nesje er på sin plass.

— Hvis det stemmer at mer enn halvparten av kronikken er ren avskrift uten kildehenvisninger, så er det naturlig at vi ser nærmere på saken i forhold til Universitetets etiske retningslinjer, sier instituttleder Gunn Mangerud ved Institutt for geovitenskap.

Direktøren: - Bør beklage

Hun oppholder seg i Japan, og understreker at hun ikke kjenner saken. Mangerud sier at et mulig utfall - hvis plagiatet er dokumentert - er at instituttet gir en offentlig unnskyldning til de som er berørt.

- Er det like strenge retningslinjer for kildehenvisninger i kronikker som i vitenskapelige artikler?

— Retningslinjene er de samme, selv om publisering i vitenskapelige publikasjoner har klart definerte regler, sier Mangerud.

Direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning mener også at en offentlig unnskyldning er rimelig. Han er også glad for at Nesje nå har beklaget overfor forfatterne bak teksten.

— Det er synd at denne kronikken er blitt til på en så lettvint måte. Nesje har jobbet så mye med dette prosjektet at han enkelt kunne skrevet sin egen kronikktekst, sier Jansen.

- Skader dette omdømmet til Bjerknessenteret?

— Nei, jeg går ut fra at dette er et engangstilfelle. For oss er denne saken ute av verden siden Nesje nå har beklaget overfor dem som opprinnelig skrev teksten, sier Jansen.

Også kronikker

Prorektor Berit Rokne, som er leder i Redelighetsutvalget ved UiB, sier de også kan behandle klager på forskere som skal ha drevet plagiat av andres tekster i aviskronikker. I utvalgets reglement fremgår det at de behandler «alvorlige brudd som uberettiget forfatterskap, bevisst feilaktig presentasjon og fortolkning av data eller manipu-lering av data».

— Hvis en av våre ansatte blir anklaget for å ha brukt andres tekster uten referanser, er det en sak vi må se nærmere på, sier Rokne. Hun kjenner ikke til saken, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

— Regelen om henvisning til kilder gjelder i enhver publikasjonssammenheng. Det er i prinsippet ingen forskjell på om artikkelen er et vitenskapelig arbeid eller en kronikk i en avis, sier Rokne.

Redelighetsutvalget behandler anklager om brudd på vitenskapelige redelighetsnormer og god vitenskapelig praksis. Ut-valget får sakene på bordet etter at de vanligvis har vært behandlet på fakultetsnivå.

— Vi tar stilling til saker som handler om plagiering, forfalskning og fabrikasjon av data. Ofte blir det påstand mot påstand i denne type saker. Å bli beskyldt for vitenskapelig uredelighet er alvorlig, og vi må derfor gjøre grundige undersøkelser for å fastslå om det er hold i på- standene, sier Rokne.

PLAGIAT: Alt det som er gulet ut er avskrift fra utstillingsteksten som professor Brit Solli har skrevet sammen med en kollega. Professor Atle Nesje fremstår som kronikkforfatteren. FAKSIMILE: BT 12. JUNI