Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen har spurt elever på studiespesialisering på 300 skoler landet over om hvilke programfag de har valgt seg.

— De foreløpige resultatene viser at kun syv prosent av alle landets elever på studiespesialisering vil velge språkfag, sier senterets leder, Johanne Ostad.

Poengene avgjør

Cirka en tredel av alle elever som begynte på videregående skole i fjor høst, startet på studiespesialisering. Hvis kun syv prosent av dem velger seg språk som programfag, utgjør de to og en halv prosent av det totale antallet elever på videregående skole.

Ostad og hennes kolleger har ikke bare undersøkt antallet som velger eller velger bort språkfag, de har også spurt elevene om hvorfor de gjør det.

— Nesten uten unntak er det poengene som er begrunnelsen. Det at man får ekstrapoeng for å velge realfag.

— I tillegg svarer elevene at tilbudet bedre, bredere og mer spennende på de andre linjene.

— Så Kunnskapsløftets innretning har skylden for at språkfagene vrakes?

— Det kan virke sånn.

Statusheving

Ostad mener utviklingen er uheldig. I en internasjonal verden trenger Norge bred språkkompetanse. Også for den enkelte elev er det viktig med fremmedspråk.

— Vi ser jo at mange ikke engang kan engelsk godt nok når de skal videre. I mange studier er mange av bøkene på engelsk. I noen fag er kildene også på andre språk.

— Språkenes status må heves. Det holder ikke med overflatiske kunnskaper som holder til en ferietur til Spania. Vi trenger fordypning.

ARNE NILSEN