• Historien om Jannes tapte barndom gjør fysisk vondt, sa domprost Jan Otto Myrseth i sin søndagspreken.

Egentlig var det Salme 22 som var utgangspunkt for Myrseths preken i Bergen domkirke.

Den åpner med det som ifølge Matteus— og Markusevangeliet var Jesu siste ord på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

— Jeg satt og forberedte meg på prekenen og studerte denne veldig sterke salmen. Da jeg leste om Janne i BT etterpå, virket historien som en moderne parallell til den mange tusen år gamle klagesangen i Bibelen. Salmen handler om å være fullstendig forlatt både av Gud og mennesker, og står på mange måter i et direkte samtaleforhold til historien om Janne, sier Myrseth.

Han følte det ubehagelig å lese reportasjen.

«Dette skjer i verdens rikeste land, i et velferdssamfunn med sosiale ordninger som de fleste på kloden bare kan drømme om. To barn totalt overlatt til seg selv, sviktet av sine nærmeste, neglisjert av dem som burde ha forstått, utlevert til omsorgssvikt, overgrep og vanskjøtsel i en bydel i krise», sa domprosten i prekenen.

— Vi lever i en tid der vi med vår teknologiske utvikling er bedre i stand til å lindre lidelse enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Likevel lyder denne salmen som en svært aktuell tekst. Å lese at slike ting skjer med barn i et velferdssamfunn som vårt, gjør fysisk vondt, utdyper Myrseth.

Han la til at lidelsen i verden blir aller vanskeligst å akseptere når den rammer uskyldige barn.

Hele historien om Janne og Ronny finner du på bt.no/janne

RYSTET: Domprost Jan Otto Myrseth tok for seg historien om Janne i sin preken i domkirken søndag.