Høy eksport, høye avgifter på strøm og solide utbytter gir klingende mynt i statskassen. Regnvær, mildvær og breddfulle vannmagasiner fører i beste fall til at prisøkningen på strøm bremses noe. Nå er det høye priser på olje, gass, kull og i tillegg CO2-avgifter som er bestemmende hvor stor strømregningen din skal bli.

Høy eksport

Hittil i år har det vært en nettoeksport av strøm fra Norge tilsvarende 9,5 terrawattimer (9,5 milliarder kilowattimer). 9,5 TWh er nok til å forsyne 380.000 boliger med strøm i et helt år, forutsatt at hver bolig bruker 25.000 kilowattimer. Nettoeksporten fra Norge hittil i år tilsvarer omtrent vår nettoimport i fjor.

Samtidig er ikke nettoeksporten hittil i år stort større enn det dobbelte av regnværet i forrige uke, da det nytbare tilsiget i norske vannmagasiner var formidable 4,1 TWh. Hittil i år har det vært et tilsig på 130 TWh i vannmagasinene, som er 21 TWh mer enn normalt, opplyser Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE).

Staten tar...

I tillegg til at det fuktige været har åpnet for en storstilt eksport av strøm fra Norge, tjener staten grovt på det innenlandske strømforbruket, som er økende. Din og min strømregning består av tre komponenter: Strømpris, nettleie og avgifter til staten. Staten beregner seg en forbruksavgift på 9,67 øre for hver kilowattime du forbruker, i tillegg til 25 prosent merverdiavgift som beregnes av summen av strømpris, forbruksavgift og nettleie.

— Avgiftene til Staten utgjør en tredel av strømregningen. Medregnet all skattlegging og utbytter, går faktisk 50 øre av hver strømkrone til Staten, sier kommunikasjonsdirektør Kristian M. Pladsen i Energibedriftenes landsforening (EBL) til NTB.

Husholderer

Staten henter utbytte fra blant andre Statkraft, som er Norges største produsent av energi. Statkraft produserer om lag halvparten av all vannkraft i Norge, om minoritetseierskaper regnes med. Selv om magasinene er breddfulle mange steder, er det ingen selvfølge at Statkraft produserer det remmer og tøy kan holde.

— Kunsten er hele tiden å finne en gyllen middelvei, der vi både tar hensyn til landets behov for reserver og markedets behov for energi. Men naturligvis er det dårlig økonomi dersom vannet renner over, og det forsøker vi å unngå, sier avdelingsdirektør Geir Holler, som er ansvarlig for produksjonsplanlegging i Statkraft, til NTB.

Prisoppgang

Hver gang det er varslet en liten kuldeperiode, spretter spotprisen på den nordiske kraftbørsen i været. Dette stemmer dårlig med at vannmagasinene er fulle, og at faktorer som olje, gass, kull og CO2-avgifter er bestemmende for strømprisen.

— Årsaken til disse hoppene er at det går noen skjelvinger gjennom markedet hver gang det er sterke temperaturendringer, og det tar litt tid før produksjonskapasiteten er tilpasset markedet, sier Holler.

Kommunikasjonsdirektør Knut Lockert ved den nordiske kraftbørsen Nord Pool sier til NTB at fulle vannmagasiner, mildvær og regn fortsatt bidrar til å holde strømprisen nede. Samtidig påvirkes strømprisen sterkere enn før av de høye prisene på olje, gass og kull. I tillegg har CO2-avgiftene kommet inn som en faktor som er med og avgjør strømprisen. Derfor er den tiden over da fulle vannmagasiner er ensbetydende med råbillig strøm her i landet.