Universitetet i Bergen (UiB) er den utdanningsinstitusjonen i landet som forholdsvis har tjent best på at stadig flere består eksamen. UiB har fått en vekst i bevilgningene på 25 millioner kroner i 2004-budsjettet som følge av økt studiepoengproduksjon.

Høgskolen i Bergen har tjent 11 millioner kroner, Høgskolen Stord/Haugesund 5 millioner, Høgskulen i Sogn og Fjordane 4 millioner, og Norges Handelshøyskole 4 millioner som følge av at det er flere som har bestått eksamen ved utdanningsinstitusjonene.

200 millioner på landsplan

Underdirektør Erik Bolstad Pettersen i Utdannings— og forskningsdepartementet opplyser at skolene i Hordaland og Sogn og Fjordane er de som har hatt størst økning i inntektene sine som følge av økt studiepoengproduksjon.

— Dette er en region som har hentet ut uforholdsmessig mye av dette, sier Bolstad Pettersen til Bergens Tidende.

Samlet for hele Norge er det en økning i 2004-budsjettet på 200 millioner kroner knyttet til økt studiepoengproduksjon.

Staten bevilger omkring 19 milliarder kroner til universiteter og høyskoler i år. 25 prosent av summen er avhengig av studiepoengproduksjon.

Modellen med delvis resultatbasert finansiering, er relativt ny. Den ble lansert i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, og er en del av Kvalitetsreformen. 2003 var første budsjettår der ordningen med konkurranse om driftsmidlene hadde effekt.

Nye millioner neste år

Årets økte bevilgninger på 25 millioner kroner til UiB er et resultat av vel én prosent nedgang i strykprosenten i 2002 sammenliknet med 2001. Fra 2002 til 2003 gikk strykprosenten ned ytterligere én prosent, noe som danner utgangspunktet for neste års budsjett. Bolstad Pettersen sier det ligger an til en ny markant økning i bevilgningene til UiB, som følge av fjorårets resultat.

— Tallene fra 2002 til 2003 vil slå nokså tungt inn, sier han.

At det ligger an til nye 25 millioner kroner i økte bevilgninger som følge av en ny prosent nedgang i strykprosenten, kan han imidlertid ikke bekrefte.

Clemet følger saken nøye

Ifølge statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet følges utviklingen nøye.

— Det er ikke noe mål å hindre at pengene strømmer ut, men det er et mål å hindre at de strømmer ut på feil premisser, sier Haugstad.

I forbindelse med et fagseminar om foreløpige erfaringer med Kvalitetsreformen, ble temaet reist av statsråd Kristin Clemet. Departementet har tatt opp problemstillingen med gruppen som nå er i ferd med å evaluere Kvalitetsreformen.

Tror på bedre studenter

— Hvis det viser seg at enkelte institusjoner har en veldig høy bedring, vil vi kikke på det, sier Haugstad.

— Men det er mer sannsynlig at strykprosenten har gått ned som følge av at utdanningsinstitusjoner og studenter har skjerpet seg, enn at det blir jukset, mener han.

Fra 2000 til 2004 er strykprosenten redusert fra 14,0 til 10,4 prosent ved UiB. Samtidig er tallet på kandidater økt fra 51.295 til 64.967. Det er disse tallene som gir gevinsten på flere titalls millioner kroner for UiB.

SKEPTISKE: - Ståkarakter seier ingenting om det faglege nivået, meiner studentane på kontoret til NSU-Bergen. Frå venstre: Einar Jordheim Bovim, Eirik Løkke, Guro F. Haraldsen og Geir Pollestad. <br/>Foto: EIRIK BREKKE