Om noen uker kan bergenserne sette seg på Bybanen og oppleve turen mellom Sentrum og Nesttun på en ny måte. En del av opplevelsen er trudeluttene som varsler holdeplassene.

— Denne ga meg umiddelbart en tivolifeeling, sier trommis Tarjei Strøm, kjent fra bergensbandene Ralph Myerz og Datarock, da han hører hvordan Byparken skal varsles.

— Det er en sånn hyggelig trudelutt du hører på pariserhjulet før du må gå av. Jeg synes jeg kjenner lukten av popkorn.

Fantoft høres ut som en telefonsvarer fra sent 80-tall. Paradis-melodien skulle vært mer himmelsk. Den passer bedre til Hell utenfor Stjørdal Espen Selvik, musikkanmelder

Gammel science fiction

Elektronikamusikeren Gisle Meyers, kjent fra bergensbandet «Ugress», mener det hele minner om et dataspill for barn.

— Damestemmen sier liksom «Gratulerer, du er kommet frem til neste stasjon».

Meyers har også laget musikken til den kjente barne-TV-serien «Kometkameratene». Han mener bybanemelodiene også kan minne om en sponsorplakat på TV.

Men til slutt sitter han igjen med en følelse av å sitte i et fremtidsbilde skapt av en science fiction-film fra 80-tallet.

— Det var akkurat slik fremtiden ble skildret i slike filmer. Rent og moderne med vennlige stemmer ut av høyttalere som fortalte menneskene hva de skulle gjøre.

- Har du en favorittholdeplass?

— Det må bli Hop, selv om den minner meg om en reklame.

Leter etter mening

  • En blanding av 80-talls synth og hammondorgel, sier komponist, dirigent og BTs faste musikkanmelder, Espen Selvik.

Han regner med å måtte ta banen frem og tilbake mange ganger for å skjønne tilknytningen holdeplassene skal ha til melodiene.

— Vi må sitte og se ut vinduene på begge sider for å lete etter spor. Kanskje vi ser et hus eller et skilt eller noe som kan forklare sammenhengen.

Slettebakken er hans favoritt.

— «Mellom bakkar og berg» er på en måte et varsel om at her begynner en bakke opp mot et høyde, sier han mens han leter etter mening i trudeluttene.

Mollstemt brannsang

Selvik mener det er forståelig at «Heia Brann» ender i moll slik situasjonen er nå for tiden.

— Men kanskje vi skulle hatt en lystigere versjon til bruk på de gode dagene, om de skulle komme?

Folk kommer til å glemme å gå av på flere av holdeplassene, fordi melodiene er både anonyme og matte i karakteren, mener han.

— Kronstad for eksempel, er et stopp der de ikke vil at vi skal gå av.

Danmarks plass er en av de store skuffelsene for Selvik.

— Den gir en følelse av løs fisk. Og Fantoft høres ut som en telefonsvarer fra sent 80-tall. Paradis-melodien skulle vært mer himmelsk. Den passer bedre til Hell utenfor Stjørdal.

Men han ønsker likevel ikke å slakte de 15 musikkstykkene.

— Vi må ta utgangspunkt i musikkens funksjon. Man trenger ikke alltid spille store viktige verker.

Selvik ser bybanetrudeluttene som en første sats i en symfoni som skal vare i mange år.

En dag blir de byttet ut.

Hva synes du om de nye trudeluttene? Si din mening.

SCI-FI. Gisle Meyer føler seg plassert i en gammel sci-fi film. FOTO: Odd Mehus.
TIVOLIFEELING. Tarjei Strøm kjenner lukten av popcorn. FOTO: Jo Staube.
LØS FISK. Espen Selvik slakter ikke. FOTO: Anne Marte Sørås.
STOPP JEG VIL AV. Femten holdeplasser og femten melodier. FOTO: Jo Hjelle