Har du et blidt tips til oss? Send det til BTs blideste journalist.

— Glad? Om jeg er glad? Hvorfor spør du om det?

Mannen i pølseboden slår oppgitt ut med armene.

— Nei, det er jo finanskrise, mørkt ute, kaldt, og så videre. Vi tenkte vi skulle skrive litt om det positive ...

— Du, jeg liker ikke å bli intervjuet. Men jeg er glad, altså, sier mannen i pølseboden.

Herlige, kurdiske spesialiteter

Ifølge professor Ottar Hellevik, som har skrevet boken «Jakten på den norske lykken», kan finanskrisen påvirke humøret.

— Å ha en god økonomi påvirker lykkefølelsen positivt, sier han.

Denne formiddagen i Bergen kunne det virke som at professoren hadde rett.

Vi skulle ut og snakke med glade mennesker. Men pølseselgeren virket ikke overbevisende, og over Festplassen gikk folk med senket hode og hurtige skritt, på vei til en sikkert overfylt buss, mot en eller annen trekkfull leilighet i en blokk i utkanten av Bergen.

Utenfor Salwa kebab i Nedre Korskirkeallmenning står Awdi Omar og røyker. Om han er glad?

Omar vil heller snakke om kebab.

  • Jeg har byens beste, sier han, og legger ut om alle sine kurdiske spesialiteter.

På puben «Trappen» var lokalene tomme. I parken på Klosteret passet to damer på en haug med unger. En av ungene sto og gråt. De andre var tause.

Ikke en glad bergenser å se.

Bestiger Skrott

Ottar Hellevik mener det kan komme noe godt ut av finanskrisen.

— Den kan føre til at vi igjen begynner å interessere oss for ting som er givende, positive og gratis, sier han.

Det må undersøkes nærmere.

  • Ring, ring.
  • Kondomeriiiiiiiet, det er Elisabeth.
  • BT her. Hvordan går salget i krisetider.
  • Her har vi solgt mer før jul i år enn før jul i fjor. Folk vil nok heller kose seg med enkle ting enn å kjøpe seg en dyr hytte på fjellet. Det billigste og beste vi kan holde på med går for seg på soverommet, sier butikksjef Elisabeth Naa.

Ny telefon. Ring, ring.

  • Bergen Turlag.
  • Går flere på tur nå under krisen?
  • Vi har i hvert fall registrert en større økning i antall medlemmer. Det samme skjedde etter jappetiden. Folk vil vel tilbake til det enkle når de har litt mindre ressurser, sier aktivitetsansvarlig Arne-Kristian Teigland.
  • Hvor går du når du henger litt med leppen?
  • Da går jeg opp på Skrott. Et fjell på 1320 meter, mellom Hamlagrø og Øystese. Der kan jeg være alene. Det liker jeg.

De alle herligste kvinns...

  • Dere leter etter noen glade mennesker? Da burde dere snakke med han mannen som jobber i barnehagen der borte, hadde en av de barnepassende damene på Klosteret sagt.

Hun hadde pekt bort på Nykirken barnehage.

Bank, bank på døren. Jan Blom-Pettersen kommer gående opp trappen.

— Jeg har jobbet her i 11 år, sier Blom-Pettersen, 46 år og fra Nøtterøy.

Og han er glad. Blom-Pettersen smiler fra øre til øre.

  • Folk sier jeg er en gledesspreder. Det er jo hyggelig å høre. Jeg er den jeg er, jeg. Å jobbe med barn er det viktigste man kan gjøre. Å gi barna et trygt og godt grunnlag tidlig i livet. Vil du høre mitt motto: Hvis man tar seg selv så høytidelig at man ikke kan være barnslig en gang iblant, da er ikke livet verdt å leve. Tralala. Jeg er fra Nøtterøy. ... For ut på Nøtterøy fins... de alle herligste kvinns... Tralala. Tenk positivt, og det positive gror! sier Jan Blom-Pettersen.
Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen