Færre parkeringsplasser i sentrum, innføring av sambruksfelt og gratis ekspressbusser hadde liten eller ingen effekt på folks bilkjøring.

Det viser Statens vegvesens oversikt over bilpasseringer gjennom bomstasjonene i kuldeperioden i vinter. Bare en eneste dag i de fem ukene kuldeperioden og forurensningen forpestet byluften, gikk trafikken markant ned i sentrum.

Det var fredag 15. januar. Da ble trafikken redusert med mellom 25 og 30 prosent. Det skjedde den ene dagen byrådet innførte par-/oddetallskjøring og i praksis la ned kjøreforbud for halve bilparken.

Hadde håpet på mer Klimabyråd Lisbeth Iversen (KrF) er litt skuffet over folks holdninger.

— Vi hadde håpet på større nedgang i biltrafikken enn vi fikk, sier hun.

— De første par dagene da forurensningsverdiene gikk i taket og situasjonen var på sitt mest dramatiske, skjønte folk at det var krise. Trafikken gikk ned med ni prosent. Men da verdiene sank litt, selv om de fortsatt var altfor høye, slappet folk mer av. «Dugnadsånden» forsvant. Trafikken tok seg opp igjen, sier Iversen.

- Det betyr hardere lut neste gang?

— Vi evaluerer nå effekten av tiltakene som ble iverksatt. I en tilsvarende fremtidig situasjon kan vi ikke se bort fra at vi må ty til andre og kanskje enda mer drastiske tiltak, sier Lisbeth Iversen.

Hun viser til at andre byer, som storbyen Haag i Nederland, i vinter har vært nødt til stenge hele sentrum for bilkjøring.

Ingen enkle grep Hun har ikke klokkertro verken på par-/oddetallskjøring eller køprising som eureka-løsninger.

— Vi ser fra andre land som har innført par-/oddetallskjøring, for eksempel Mexico, at folk over tid tilpasser seg og innretter seg ved å skaffe biler med både partall og oddetall. Dermed kan resultatet fort bli mer bilkjøring i stedet for mindre.

— Køprising løser heller ikke alt. Hovedmålet må være å få færre biler inn til sentrum. Det er mengden av biler som bestemmer totalutslippene, ikke hvor mange biler som kjører inn eller ut i bestemte tidsintervaller, mener hun.

— Et bedre grep vil trolig være å gjøre det vanskeligere å parkere i sentrum, ved å fjerne enda flere av parkeringsplassene, sier Lisbeth Iversen.

Ingen mirakelkur Byrådsleder Monica Mæland (H) tror heller ikke køprising er noen mirakelkur.

— Det er en stor misforståelse å gå ut fra at økte bompenger i rushtiden er svaret på forurensningsproblemene i Bergen, sier Mæland.

Hun har større tro på gulrøtter enn pisk for å redusere biltrafikken i sentrum.

— Vi må ikke ta livet av sentrum ved å straffe dem som er helt avhengige av å bruke bil. Men jeg tror det er fullt mulig å få flere til å reise kollektivt ved å bedre busstilbudet, sier Mæland.

- Gratis må bli forbudt Trafikkforsker Jan Usterud Hanssen ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) mener at økt kollektivsatsing og køprising, kombinert med færre og dyrere parkeringsplasser, er svært effektive virkemidler for å få mindre biltrafikk i storbyene.

— Skal vi få bilene vekk fra bysentrene, er det ikke nok at det svir i bilistenes lommebok å kjøre bil til byen. Det må også bli vanskeligere og dyrere å parkere i sentrum, sier han.

Gratis parkering bør bli forbudt, mener trafikkforskeren, som synes det er prisverdig at regjeringen nå arbeider med et forslag for i langt større grad å kunne avgiftslegge parkering.

— I dag er gratis parkering et hyppig benyttet frynsegode i norske bedrifter. Derfor er arbeidsgiverne faktisk blant de største forurensingssynderne våre. Så lenge de betaler parkeringsplassene for sine ansatte, bidrar de bare til å opprettholde privatbiltrafikken, sier han.

Hvordan kan biltrafikken i Bergen sentrum reduseres? Si din mening i kommentarfeltet:

SMOG: Forurensningen lå tett over Bergen i store deler av januar og februar. Dette bildet er tatt 12. januar. Arkivfoto: Jan M. Lillebø