• Dårlig og for defensiv etterforskning.- Tilfeldigheter som avgjør om tiltale tas ut.- Seksuelle overgrepssaker har lav status hos politiet.

MARIT HOLMBJØRN ERIK LARSENmarit.holm@bt.no

Ifølge tidligere statsadvokat Åse Texmo er dette de viktigste forklaringene på at tre av fire voldtektsmenn går fri.

Texmo leder nå et forskningsprosjekt for EU og Redd Barna, men har tidligere jobbet som politijurist blant annet i Bergen og som statsadvokat i Nordland. I 1998 leverte hun og medforsker Lisbeth Aarvik en prosjektrapport som viste at mellom 69 og 84 prosent av voldtektssakene i de tre nordligste fylkene ble henlagt. Årsaken var ifølge forskerne at politiet manglet kompetanse.

— Vår rapport er fulgt opp av andre undersøkelser, som konkluderer med det samme. Situasjonen er uholdbar, og det verste er at ingenting gjøres, sier Åse Texmo til Bergens Tidende.

— Hver gang det kommer en ny rapport, eller enkeltsaker kjøres frem i mediene, skrikes det opp om at dette er forferdelig. Hadde ofrene vært menn med makt, i stedet for kvinner og barn, hadde man for lengst tatt konsekvensen av at rettstilstanden er for dårlig. Det er utrolig at vi finner oss i det som skjer, legger hun til.

"For lettvint fra politiet" Texmo synes det er for lettvint av politi og påtalemyndighet å vise til at bevissituasjonen i voldtektssaker er vanskelig, fordi det ofte er påstand mot påstand og mangel på vitner til det som skal ha skjedd.

— Mener man at voldtektssaker er vanskelige å etterforske, må man ta konsekvensen av dette. Vi snakker om forbrytelser som kan ha lovens strengeste straff! Politiet må øke sin kompetanse, og bli mer kreative, mener Åse Texmo.

I hennes rapport anbefales det å danne regionale enheter som skal ta seg av voldtekts- og overgrepssaker.For å la ansvaret ligge hos det lokale lensmannskontor eller politistasjon, er ikke godt nok. Ved de fleste politienheter er tallet på overgrepssaker så få at tjenestemennene aldri rekker å opparbeide seg spesialkompetanse på området, mener Texmo.

— Vi anbefalte en "Økokrim-modell", der sakkyndige også fra andre fagfelt trekkes inn. Sakkyndige innenfor for eksempel medisin og psykiatri burde trekkes inn i etterforskningen av overgrepssaker i mye større grad enn i dag, mener Åse Texmo.

Personavhengig Etter å ha tatt for seg politiets håndtering av anmeldte sex-overgrep i de tre nordligste fylkene i perioden 1993-1997, har hun konkludert med at saksbehandlingen er tilfeldig, personavhengig og svært varierende fra distrikt til distrikt.

— Om en sak skal henlegges eller fremmes for domstolene, er ofte en skjønnsmessig avgjørelse. Det blir for tilfeldig når eneansvaret skal ligge hos den enkelte påtalejurist. Utfallet av en sak kan faktisk avhenge av om den blir anmeldt på en fredag eller en mandag, og av hvem i politiet som har vakt, sier Åse Texmo.

"Lav status" - Hun har også inntrykk av at overgrepssaker har lav status i politiet.

— En kvinnelig etterforsker med over ti års erfaring sa det slik: "Både på etterforskningssiden og juristsiden er det de yngste jentene som får ansvaret. Mennene vil ikke ha dette. Det har lav status. Stjeles det en Mercedes til 400.000 kroner, kommer de løpende, men "naskes" det en jomfruhinne, er det verre".