Adm. direktør Jørund Vandvik i Nordea Liv mener det verste som kan skje når første byggetrinn av Bybanen står ferdig til sommeren, er at utbyggingen stanses.

— Da taper man fart. Bybanen er viktig for miljøet og byutviklingen. Jeg mener det er viktig at utbyggingen går videre uten stans, både mot sør, nord og vest.

- Hvorfor kommer du med dette utspillet nå?

  • Jeg har forstått at neste byggetrinn, til Rådal, er tenkt finansiert dels av staten, dels av bompenger. Men jeg tror ikke bompengene kan økes så mye at det kan finansiere en videre utbygging. Tempoet må holdes oppe, og da er det vi kan gi et tilbud, sier Vandvik.

Vil bruke pensjonsmidler

— På hvilken måte?

  • Som livselskap sitter vi på store mengder kapital som vi forvalter på vegne av pensjonskunder og andre langsiktige kunder. Dette er penger som skal plasseres langsiktig, og da er et langsiktig prosjekt som Bybanen svært passende.

- Vil dere kunne finansiere hele utbyggingen mot Åsane , for eksempel?

  • Kostnadene måtte vi se på, men det er i hvert fall klart at vi kunne ta en stor del av finansieringen. Med Bergen kommune eller Hordaland fylkeskommune som motpart ville vi kunne stille opp med én milliard kroner i morgen, om det skulle være aktuelt, sier Vandvik.

Om vi legger til grunn kostnaden for Bybanen mellom Bergen sentrum og Nesttun, vil én milliard kroner tilsvare omtrent 4,5 kilometer ferdig banestrekning.


Tilbyr lån

Slik regelverket er i dag, vil det måtte være i form av lån med statsgaranti. Det har Nordea Liv god erfaring med. Selskapet har lånt 1,35 milliarder kroner til Øresund-broen mellom Sverige og Danmark og en halv milliard kroner til broen over Storebælt.

Hvis livselskapene får anledning til å investere direkte i slike infrastrukturprosjekter (se egen sak), kan Nordea også tenke seg å gå inn med eierkapital i videre utbygging av Bybanen.

— Da vil vi påta oss mer risiko, og dermed vil det bli en noe høyere prising. Vi er interessert i å vurdere alle slike typer investeringer. Men direkte investeringer i Bybanen kan først skje en gang i fremtiden, etter at regelverket er endret, sier Nordea-sjefen.

Vil ha næringslivet med

Byråd Lisbeth Iversen i Bergen kommune ser positivt på innspillet.

  • Det er første gang jeg hører at Nordea sier dette. Tidligere har blant andre Avinor signalisert at de kan bidra, og jeg synes det er svært interessant at næringslivet melder seg på i en dialog om finansieringen av videre utbygging av Bybanen.

Som byråd har hun hatt hovedansvaret for første etappe av bybaneutbyggingen. Men etter at staten har endret oppgavefordelingen, er det Hordaland fylkeskommune som overtar spakene fra nyttår.

Finansiering er problemet

Iversen bekrefter at finansieringen er det avgjørende for om Bybanen kan bygges videre uten stans.

— Det viktigste er at vi får et vedtak i Stortinget i vår. Men vi har fått gode signaler fra samferdselsministeren. Så jeg er optimist, sier hun.

  1. juni åpner Bybanen mellom sentrum og Nesttun. Iversen sier at både prosjektering og kjøp av grunn er i full gang for at byggingen da kan fortsette videre fra Nesttun mot Lagunen uten at anleggsarbeidet stoppes. De kan da stå ferdig i 2012-13.

Iversen tror det mest aktuelle deretter blir videre forlengelse til Flesland, via Sandsli og Kokstad. Så står sentrum-NHH for tur.

- Vil lån fra Nordea være aktuelt?

  • Jeg er positiv til alle som vil spille på lag. Hvis slike lån eller forskuttering blir aktuelt, må vi inn i en diskusjon med stat og fylkeskommune om tilbakebetaling. Det får vi komme tilbake til.

Klimakvoter?

Iversen sier at det så langt ikke har vært diskutert om man skal slippe private, for eksempel forsikringsselskaper, til på eiersiden.

— Sammen med byene Stavanger og Kristiansand har vi satt i gang et samarbeid innen energi og miljø. Vi har sagt at vi vil drøfte med staten ulike former for finansiering av bybane- og kollektivløsninger.

Et konkret alternativ er at Avinor kan være med på å finansiere banen mot Flesland. Et annet at bedrifter langs banen kan bekoste holdeplasser mot å få høyere utnyttelsesgrad på tomtene.

  • Vi kan også tenke oss at bedrifter og lokalt næringsliv får kjøpe klimakvoter, og at disse pengene går til utbygging av slik infrastruktur, sier Iversen.

Hva synes du om forslaget? Si din mening her.