Petter Sedal (46) døde i desember 2006, rett før det ble slått internasjonal helsealarm om at MR-kontrastmidler kunne skade nyrepasienter.

46-åringen fikk den invalidiserende og mystiske bivirkningen Nefrogen systemisk fibrose (NSF).

På verdensbasis er det funnet over 800 tilfeller av tilstanden NSF hos pasienter som har fått MR-kontrastvæske, ifølge en rapport fra GE Healthcare. Over 500 av disse pasientene fikk kontrastmiddelet Omniscan.

Det er to kjente dødsofre av bivirkningen i Norge, ifølge Statens legemiddelverk. De fikk injeksjoner med henholdsvis MR-kontrastmidlene Omniscan og Magnevist.

– For lavt

Sedal er det eneste dødsofferet som har fått medhold i krav om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning.

Familien fra Fana er tilbudt 2,8 millioner kroner i erstatning. 2,1 millioner fordeles direkte til de etterlatte, mens den avdøde faren får 700.000 i erstatning. Dette blir arv til de etterlatte.

Familien vil avvise tilbudet, etter råd fra advokat Edmund Asbøll. Han sier tilbudet for tap av forsørger er for dårlig for både Sedals etterlatte kone og deres tre døtre.

Som tenåring pleiet Ingrid Hæve Sedal (21) sin dødssyke far, og som eldste datter tilbys hun nå 100.000 kroner i erstatning.

– For henne er tilbudet ekstremt dårlig. Et viktig moment er forsømt skolegang etter omsorgsarbeid for faren, sier Asbøll til Aftenposten. Ingrid var 17 da faren døde.

Flere syke

I Norge har til sammen åtte personer fått den alvorlige bivirkningen NSF etter undersøkelse med MR-kontrastmidler. Fire personer har fått NSF etter undersøkelse med Omniscan, ifølge Statens Legemiddelverk. Sedal var et av ofrene.

Norsk Pasientskadeerstatning har godtatt å gi erstatning i tre saker der nyrepasienter utviklet NSF etter at de fikk MR-kontrastmiddel. I dag advares det mot å bruke Omniscan og flere andre MR-kontrastmidler på nyrepasienter.

- Var lykkelige

Randi Hæve Sedal sier de var en lykkelig familie før tragedien rammet dem.

Ektemannen veide 100 kilo og var 192 cm på strømpelesten da nedturen startet brått etter en MR-undersøkelse i 2002. Da han døde var kroppsvekten halvert.

Undersøkelsen skjedde i forbindelse med vurdering av en nyretransplantasjon. En nyre Petter Sedal fikk av faren ti år tidligere hadde sluttet å fungere.

- Snart satt Petter i rullestol. Sykeleiet var smertefullt med utallige besvimelser og sykehusinnleggelser. Hender og føtter svulmet opp med tykk hud. På leggene var huden som harde marmorsøyler. Tarmene sluttet delvis å virke. Lungene nærmest stivnet. Det ga stadige lungebetennelser. Gradvis ble han mer invalidisert, sier enken.

Aller verst var det for eldstedatteren Ingrid. Hun engasjerte seg sterkt i farens sykdom. Søsknene var for små til å forstå det som skjedde.

- Ingrid er sterkest berørt. Vi reagerer på at hun får minst i erstatning, sier moren.

Eldstedatteren deltok stadig mer i pleie av faren sammen med moren når han var hjemme. Store deler av uken bodde hun hos faren. Han fikk omsorgsbolig fire–fem måneder før han døde, da foreldrene ble separert.

- Pappa hadde hud tykk som puter under føttene. Om morgenen tok jeg på ham sokker og sko, så han kunne trå på ømme føtter. Ofte falt han ut av sengen eller rullestolen, sier datteren.

Fikk en reaksjon

Ingrid gikk i første klasse på videregående skole da faren døde. Innsatsen for faren gikk ut over skolegangen. Erstatningen ble satt lavt fordi det var kort tid til hun ble myndig.

— Jeg kan greie meg uten erstatning dersom 100.000 kroner er alt jeg får. Sykdommen rammet skolegangen min. Etter to år på videregående var jeg i kokkelære, men fikk en reaksjon, og har siden vært ute av arbeidslivet. Jeg har også fått en datter som har tatt all min tid, sier Ingrid.