Ett år er gått siden julidagen da Hanne Kristine Olsen (29) ble meid ned og drept av sin egen samboer. Parets tre uker gamle barn ble alvorlig skadd, mens Hannes tante så vidt klarte å berge seg unna bilen i tide. Den nå 41 år gamle mannen er tiltalt for ett overlagt drap og to drapsforsøk.

I Olsvik går livet videre. Men for Henny Ekerhovd gjør det fortsatt fryktelig vondt. Drapet på bestevenninnen Hanne skjedde bare et steinkast fra leiligheten hennes. Men Henny har ikke beveget seg i nærheten av åstedet på over et halvt år.

— Jeg hadde store problemer med å klare å bo her den første tiden etterpå. Det er så mange minner knyttet til dette stedet. Men nå går det litt bedre, sier hun.

Uforklarlig kjærlighet

Henny og den fem år yngre Hanne traff hverandre på handelsgymnaset for femten år siden og fant tonen umiddelbart.

— Hanne var omsorgsfull, hjelpsom og alltid bunn ærlig og stod alltid for sine meninger. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor vennskapet mellom oss ble så sterkt. Hun var rett og slett min sjelefrende. Jeg savner henne så inderlig, sier Henny.

Høsten 1998 forandret livet seg for Hanne. Da fant hun kjærligheten i en elleve år eldre palestinsk mann som hun jobbet sammen med.

— Hanne skjønte ikke selv hvorfor hun falt for ham. I starten virket han ikke aktuell i det hele tatt. Men han ga ikke opp og sendte roser, laget mat til henne og kjørte henne hjem fra jobben. Til slutt ble hun forelsket i ham og etter en tid ble de kjærester, forteller Henny.

— Når fikk du inntrykk av at noe ikke stemte?

— Det var etter bare noen uker. De hadde vært ute på byen, og Hanne hadde pratet litt med noen venner hun traff. Det tålte ikke samboeren. Han ble rasende og skjelte henne ut når de kom hjem. Blant annet fikk hun høre at «alle norske kvinner er horer», forteller Henny

- Spyttet på Hanne

Gradvis begynte samboeren å vise helt andre sider enn sine mest sjarmerende. I starten bare når han hadde drukket. Men ifølge Henny måtte Hanne etter hvert tåle utskjelling, trusler og annen psykisk terror nesten daglig.

— Hanne sa ofte: «Han er den eneste mannen jeg noen gang har elsket. Likevel er han så stygg med meg.» Hun tok vare på de få gode stundene de hadde og levde på dem.

— Var han voldelig?

— Nei, så vidt jeg vet slo han henne aldri. I stedet spyttet han på henne. I hans kultur er det visst enda mer nedverdigende enn vold. Men Hanne var sterk. Hun lot seg ikke knekke. Det tror jeg irriterte ham grenseløst.

— Hvordan reagerte du på det Hanne fortalte deg?

— Jeg ble alvorlig redd for at noe skulle skje. Spesielt etter den gangen han tok kvelertak på henne. Hanne ba meg som regel om ikke å bekymre meg. Det var kun én gang at hun virket virkelig skremt. Midt i en samtale vi hadde, sa hun plutselig: «Uansett hva som skjer med meg, så skal du vite at det er (navnet på tiltalte) som har gjort det - uansett hvordan det måtte se ut,» forteller Henny.

Strålte etter fødselen

Hanne flyttet fra mannen hun elsket i januar 2000 etter at han tok kvelertak på henne under en krangel. Utover våren gledet hun seg til å jobbe sammen med moren om sommeren og så reise sammen med henne til Tyskland. Slik gikk det ikke.

— Livet ble snudd helt opp ned for Hanne da moren plutselig døde. De to hadde alltid hatt et veldig nært forhold, og hun tok det forferdelig tungt, sier Henny.

Midt i sorgen kom Hanne sammen igjen med kjæresten sin. Ifølge familie og venner så det ut som forholdet fungerte bra, og paret bestemte seg for å få barn sammen. Tidlig på høsten ble Hanne gravid og i juli 2001 fødte hun datteren May-Kristine.

To uker etter fødselen var Henny på besøk hos bestevenninnen.

— Da strålte Hanne av lykke. Hun var akkurat begynt å bli frisk etter den harde fødselen, gledet seg til tanten skulle komme på besøk fra Nord-Norge og var veldig positiv om fremtiden. Vi avtalte blant annet at jeg skulle sy dåpskjolen til May-Kristine, sier Henny.

- Ville ta fra henne barnet

Torsdagen etter var idyllen brutt.

— Hanne ringte meg og var helt fortvilet. Samboeren hadde sagt han skulle flytte og ta fra henne barnet, fordi hun var en dårlig mor - noe han mener alle norske kvinner er. Hanne hadde planlagt å reise til sin far i Tyskland med May-Kristine. I sin fortvilelse bestemte hun seg for å fremskynde turen og reise allerede mandagen, forteller Henny.

Venninnen tilbød Hanne å låne hennes leilighet til hun skulle reise, slik at hun og tanten kunne få tilbringe helgen sammen i fred og ro. Hanne skulle ringe dagen etter og avtale hvor og når hun skulle hente nøkkelen.

Men da telefonen ringte fredag formiddag, var det ikke Hanne.

— Det var min datter. Hun gråt og sa at Hanne var drept.

— Hvordan reagerte du?

— Jeg fikk sjokk. Det første jeg tenkte var at nå hadde det skjedd som jeg ikke hadde våget å tro kunne skje. Etterpå nektet jeg å tro det var sant. Jeg ville ikke tro det, forteller Henny.

Hun dro rett til parkeringsplassen i Olsvikåsen hvor drapet hadde skjedd. Da forsvant all tvil. Der så hun bestevenninnen ligge død på bakken med et teppe over seg. Like ved stod May-Kristines barnevogn - fullstendig ødelagt.

- Hannes kamp

13. januar begynner rettssaken mot den palestinske 41-åringen. Henny Ekerhovd er en av dem som skal vitne om hva som skjedde forut for drapet. Hun har tenkt å følge hele resten av rettssaken.

— Hvordan blir det å se ham igjen?

— Det vrenger seg i magen min bare ved tanken. Men jeg skal prøve å klare det, for Hannes skyld. Hun hadde villet at sannheten skulle komme frem. Dette er Hannes kamp, og den skal jeg hjelpe henne med, sier Henny.

DREPT: Ett år er gått siden julidagen da Hanne Kristine Olsen (29) ble meid ned og drept av sin egen samboer.