Gerd Svarstad Goldschmidt er tilbake på Møhlenpris. I den siste årboken for Bergens Historiske Forening forteller hun om oppveksttid og studier i Bergen i 1930-, 40— og 50-årene.

— Du har en fantastisk hukommelse, og husker utrolig mange detaljer?

— Jeg tror det kommer av at jeg emigrerte til Danmark i 1960. Derfor blir ikke minnene forstyrret av alle de små forandringene som over tid endrer et område. Men som jeg sier i forordet; dette er slik jeg husker barndomstiden, andre vil kanskje ha andre opplevelser. Men jeg tror det skal være historisk korrekt.

Gerd vokste opp på litt forskjellige steder i Møhlenpris-området. I 1935 begynte hun på skolen, og i 1957 var hun den første hovedfagsstudent i historie på det nye universitetet. I 1960 reiste hun til København og giftet seg med en dansk vitenskapsmann. Hun fikk barn og barnebarn.

Småjente i 1930-årene

— Jeg har fått mange brev fra folk jeg ikke kjenner. De har lest boken, og vet du hva som er morsomt? Det er mannfolk! Enda jeg skriver om oppveksttiden slik en jente opplevde den.

Men mye er likevel felles opplevelser. Mange reiste på landet om sommeren, det gjorde også Gerd og søsteren, til bestemorens hus i Alverstraumen. Det står der fortsatt.

— Men stedet er slett ikke det samme. Nå går den fæle veien forbi med all den støyende trafikken. Den gangen kom det en bil i uken. Vi reiste på landet med de gamle fjordabåtene, og det var meget mer hyggelig. Hvis vi skulle over sundet og til Isdalstø, rodde vi til Tveiten og gikk derfra. Den gangen var det flere butikker i Alverstraumen også, nå er de forsvunnet. Men dette er en utvikling som gjelder overalt, også i Danmark. Det var så mange mennesker rundt en før, nå er det jo nesten ingen å se. Alle kjører bil.

Hermetikk

— Hva gjorde dere med maten før kjøleskapene kom?

— Det er ikke tilfeldig at det var så mye hermetikk de årene. Alt var på boks, og vi hadde lite ferskvarer. Alt oppbevarte vi i spiskammerset som alltid lå mot nord. På landet brukte vi selvsagt kjelleren, men i byen var det altfor tungvint å løpe i trappene. Dessuten var det så skittent der med koksstøv og slikt. Men jeg må si at hverdagslivet er veldig forandret etter at alle disse kunststoffene kom. Vi hadde ikke nylon, og alt var laget av ull eller bomull, og det ble jo så fort slitt og tungt å vaske. Vi stoppet og stoppet strømper.

Vi tar en tur inn på skolen hennes. Kjenner hun seg igjen?

— Ja da, men vi hadde ikke et slikt lite gjerde på gelenderet. Det var ikke nødvendig, for vi var så disiplinerte. Vi marsjerte som små soldater opp trappene, og ingen våget engang å tenke på å renne på gelenderet. Det nettinggjerdet du ser mellom etasjene hadde vi heller ikke bruk for.

Lærer i Bergen

Etter universitetsutdannelsen jobbet hun i to år på Nygård skole.

— En av guttene var Håvard Pytte. Han var så søt, liten og veldig levende og livlig. Vet du, det var rene gutteklasser. Men det gikk jo så fint. Det var fantastisk morsomt. Og 29 av dem kunne lese flytende etter første skoleåret da jeg overtok. Hun var virkelig flink hun som hadde dem i første klasse. Jeg har et inntrykk av at barna ikke er kommet så langt i dag.

Gerd Svarstad Goldschmidt fikk rikelig anledning til å undervise. Etter Nygård skole fikk hun fast lektorstilling på Sydneshaugen.

— Jeg husker rektor Voll da jeg skulle slutte.

«Ja, jeg er nå ikke så sikker på at De ikke kommer tilbake, derfor har jeg laget en veldig god attest og sendt til undervisningsministeriet».

— Rektor Voll kunne ikke fatte at jeg skulle reise til Danmark, og hadde ikke mye tro på at jeg kom til å bli værende. Men der underviste jeg på gymnasiumet i historie i 30 år. Det har jeg hatt mye glede av. Og København er jo en slik hyggelig by!

EN FLOTT DAME: Gerd Svarstad Goldschmidt er på besøk i hjembyen to ganger i året. Nå har hun fortalt om oppveksten sin i årboken til Bergens Historiske Forening.<p/>FOTO: ØIVIND ASK
ÅRBOKEN har også artikler av August Rathke og Dag Sletten.