Når tre pensjonister vandrer rundt i 100 år gamle skoleganger, får de flashback til kjekke — og mindre kjekke minner. Skrekkens gang, for eksempel.

— Jeg syns jeg kjenner tannlegelukt her fortsatt, sier Bjørn Nilsen. Sammen med tvillingbroren Tore Nilsen og kompisen Gunnar Rasmussen stikker han innom Møhlenpris skole som mandag feiret 100 år med åpent hus, sang og musikk. Og kake og pølser til slutt.

Over 30 i klassen

Tre av dagens elever Dagny, Eirik og Niklas, tar på seg jobben som guider for de tre pensjonistkompisene som sluttet på Møhlenpris skole i 1959 og 1960. Det blir en interessant reise 50-60 år bakover i tiden. Den gangen var de litt over 30 elever i hvert klasserom, og skolen delt i jente- og guttefløy, det samme var skoleplassen.

Jeg syns jeg kjenner tannlegelukt her fortsatt. Bjørn Nilsen

— Og nåde den som våget seg over grensestreken, forteller Tore Nilsen.

De tre elevene måper.

— Vi er 17-18 i klassen, forteller de. En av guttene har til og med en kjæreste, eller var det før det? Uansett, så varer det sikkert ikke lenge til han får en ny. Selv om det bare er fem jenter i klassen hans.

Sjelden bedøvelse

På vei opp på loftet, oppe hos pinaren, blir minnene ekstra sterke og levende. De tre pensjonistene vil se igjen skrekkabinettet. Nå er alt rigget ned, men de ble skjelven den gangen bare de tenkte på de fæle borene som gikk så sakte rundt.

— Gikk dere til tannlegen her på skolen, spør de to guttene forbauset.

— Ja, og det var forferdelige greier. Dette kalte vi for skrekkens gang, ikke rart at vi alltid måtte på do før vi gikk inn den døren der, minnes Gunnar Rasmussen.

- Fikk dere ikke bedøvelse?

— Nei, det var sjelden, det.

Anegalleriet

Vi går inn i det gamle klasserommet deres, med vinduer mot kaiene.

— Nede hos Wieses kullkompani gikk kranene hele dagen når det kom båter inn, det var full underholdning.

Eirik og Niklas har bare utsikt mot den gamle trikkehallen.

— Der er det ikke noe å se på, sier de skuffet.

Vi går inn på kontoret til rektor Kjetil Damm, der henger forgjengerne hans på veggen. Noen ser veldig strenge ut. Hans bilde er nummer ti.

Bare Kjetil

Rektor er ikke noen opphøyd person slik som før. Kjetil, som elevene kaller ham, eller av og til rektor, behøver ikke å være så streng. Han har bare greie elever som oppfører seg eksemplarisk, sier han.

— Gunnar'en fikk juling av Omvik'en en gang, forteller Bjørn Nilsen.

Omvik var rektor på begynnelsen av 1950-tallet.

— Han la meg over knærne, og ga meg juling. Jeg fortjente det også. De fleste ungene skjønte godt hvorfor de ble straffet, legger han til.

De samme fuglene

Skolen er gammel, men det er ikke så mye som har forandret seg.

I et skap i en av gangene står fortsatt de utstoppede fuglene som før var i naturfagsalen.

— Der inne var etaren, og der bodde vaktmesteren.

— Jeg har aldri sett at den døren har vært åpen, sier Niklas.

Fokuserer på det positive

— Jo da, vi vet at skolen er slitt etter alle disse årene, men lar oss ikke påvirke av det. Vi prøver heller å bygge opp og fokusere på det positive, sier Camilla Blokhus Svensson, lærer og rådgiver ved skolen der hun har jobbet siden 1998.

Før jul flytter de opp på Nygårdshøyden, i midlertidige brakker i sånn omtrent tre år før de er tilbake til nyrenovert skole. Da blir en del av bygningen barnehage. Skolen trenger ikke all plassen.

Slipper å busse elever

— Vi er stolt av skolen vår, og er glad for at den blir holdt samlet. Vi er fornøyd med plasseringen og at vi slipper å busse elevene rundt til andre bydeler. Ungene syns det blir spennende, men det er få som sier noe om forfallet, det er mye viktigere med venner og flinke lærere, sier Blokhus Svensson.

Hun koser seg på Vitalitetssenteret den timen underholdningen varer, sammen med lillegutten sin. Akustikken er ikke den beste i den store idrettshallen de bruker som gymsal, men det er det ingen som bryr seg særlig med. Guttene i husorkesteret, som nå går i åttende klasse på Rothaugen, får massevis med applaus, det gjør også jentebandet Razika som sluttet på Møhlenpris for ti år siden.

FINNER RYTMEN: Disse jentene hadde det kjempegøy, og danset foran gjestene.
RUNE MEYER BERENTSEN
KJENTE SANGER: Jentene i bandet Razika spilte kjente sanger så det ljomet i Vitalitetssenteret.
RUNE MEYER BERENTSEN
GRATULERER: Trude Drevland gratulerer rektor Kjetil Damm med jubileet, og håper at skolen skal vare i enda hundre år når den er ferdig rehabilitert.
RUNE MEYER BERENTSEN