RAGNHILD DAAE NORDHAUG

— Er du spent?

En fenrik retter videokameraet mot kameraten. På dekk venter kadettene på den første av en lang rekke utfordringer.

— Vi driver med tilvenning til riggen, forklarer skipssjef Ole Kristian Karlsen.

I tur og orden klatrer de 64 guttene og 12 jentene i vantene for å overvinne eventuell høydeskrekk. Det er langt ned.

— Jeg vil tro det er femten meter til vannoverflaten, er det en som anslår.

— Skriv tjue, roper en annen.

Skrubbing og skole

Statsraaden la fra kai i går. De 76 kadettene og staben på 20 har travle dager foran seg.

— Vi skal ha undervisning i for eksempel sjømakt og engelsk, forteller Christina Monge (20) fra Molde.

Sjømannskap er også en viktig del av timeplanen. Kadettene blir eksperter på å skrubbe og pusse, hale og dra.

— Målet er at vi skal gjøre mest mulig av det praktiske arbeidet om bord på skipet, sier Monge.

Det er andre året at elever fra Sjøkrigsskolen er på tokt med Statsraaden. I fjor var førsteklassingene i Karibia, i år er England, Spania og Portugal reisemål. De tre neste kullene er også sikret tokt, takket være Marinens femårskontrakt med «Statsraad Lehmkuhl».

Talløse tau

Ni uker på rekke og rad i hengekøye gir liten mulighet til rolig privatliv. Men det er slett ikke en timeplan for dovendyr som venter kadettene.

— Vi har delt inn i tre vaktlag som har fire timer vakt og åtte timer fri. På fritiden skal de helst rekke å spise, sove og studere. De lærer seg fort å disponere fritiden sin, forteller skipssjef Karlsen.

Han myser mot masten og er slett ikke nervøs for at kadettene skal gå i dørken.

— Ingen har falt ned siden 1914. Det var da Statsraaden ble bygget. Vi har ingen planer om å endre den statistikken, sier Karlsen.

Siri Anne Søyland (24) smiler. Hun er kommet helskinnet ned fra første tur i vantet. - Det er skummelt, spesielt når du kommer opp til kanten, opp til, hva heter det ...?

Søyland drar frem et kart over skuten. Plattformen, heter det.

Store stump, store bramseil, mesan ... Uoverkommelig mange fremmede betegnelser fyller arket.

— Det er 22 seil med forskjellige navn og 365 ulike tauender. Og navnene skal læres, fastslår skipssjefen.

Gips ingen hindring

Øystein Valland (23) kommer hinkende opp på dekk. Han har ikke fått noe særlig trening i riggen ennå. Krykkene er liksom litt i veien.

— Jeg brakk beinet for en måned siden, smiler han.

Gipsen blir fjernet om halvannen uke og før den tid er det ikke mye bergenseren får gjort.

— Jeg fikk tilbud om å bli fløyet til England, men jeg ville ikke gå glipp av for mye.

Som for eksempel navnene på 365 ulike tau.

UTEN SIKRING: Femten (eller skal vi si tjue) meter over havoverflaten for friske, fryktløse kadetter.<br/>Foto: GIDSKE STARK