Det er et av Morgensol-barna, Ranveig Norén Risberg, som saksøker staten for brudd på to av paragrafene i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Frontsoldat

Risberg har vært en frontsoldat for barnehjemsbarna like siden hun gikk til erstatningssak mot Bergen kommune for seks år siden. Siden saken ble løst ved forlik, har hun vært med å kjempe gjennom både en kommunal og statlig erstatningsordning for barn som etter krigen led overlast i norske barnevernsinstitusjoner.

— Om nødvendig tar jeg denne saken like til Strasbourg, sier hun.

Hun peker på at det var staten som ikke førte overtilsyn med institusjonen.

— Dette er et klart lovbrudd. Derfor må staten også ta ansvaret for at overgrepene mot meg og de andre barna ikke ble oppdaget. Jeg kommer aldri til å gi meg før staten erkjenner sitt ansvar fullt ut, sier hun.

I fjor vedtok Stortinget en statlig billighetserstatningsordning for institusjonsbarna. Samtidig slo Stortinget fast at foreldelsesfristen for søksmål ikke skulle gjøres gjeldende.

Det åpnet muligheten for Risberg til å gå videre med saken. Vel et år seinere tok hun ut stevning.

Saken skal i første omgang prøves for Bergen tingrett. Det er ennå ikke fastsatt tidspunkt for når saken kommer opp for tingretten.

Kan ankes

Saker som angår krenkelser av menneskerettighetskonvensjonen skal i utgangspunktet avgjøres av norske domstoler. Dersom saksøker ikke får medhold i det norske rettsapparatet, kan saken ankes til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Avvist av staten

Men regjeringsadvokaten har allerede varslet at han i utgangspunktet vil påstå avvisning Risbergs sak. Begrunnelsen er at han mener saken er foreldet.

— Dermed går staten tilbake på det som ble sagt i Stortinget, sier hun.

— Det føles som en ekstra krenkelse. Det kjennes som vi barnehjemsbarn på nytt og på nytt må bevise at overgrepene mot oss virkelig har skjedd, sier Risberg.

Hun var selv til stede og hørte på debatten da Stortinget vedtok å opprette billighetserstatningsordningen 10. juni i fjor.

— Det som ble sagt fra Stortingets talerstol var ikke til å misforstå. Derfor føles det som å bli trampet på en gang til når jeg leser påstanden om avvisning fra regjeringsadvokaten, sier hun.

fakta/konvensjonen

  • Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble vedtatt av Europarådet 4. november 1950.
  • For Norges del trådte den i kraft 3. september 1953.
  • Søksmålet fra Norén Risberg omhandler to artikler. Disse er:
  • Artikkel 3, som blant annet omhandler «umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».
  • Artikkel 8, som slår fast at «enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv».
FRONTSOLDAT: Ranveig Norén Risberg har alltid vært en frontsoldat for barnehjemsbarna. Nå saksøker hun den norske stat for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. ARKIVFOTO: GIDSKE STARK