De vel hundre innbyggerne i Oldedalen i Sogn og Fjordane har litt av en jobb med å skape julestemning i bygden.

Hver dag i slutten av desember må nemlig fjellestøvlene på, ryggsekken fylles med bensin og en bratt fjellside forseres før julekosen er på plass.

Det er tiende gang på rad at naboene i dalen går til fjells for å skape julestemning.

Turen går til fjells

Den spesielle tradisjonen består i at det hver ettermiddag sendes avgårde en ekspedisjon opp den bratte fjellsiden på vestsiden av Oldedalen i Nordfjord. Med ryggsekken full av bensin blir det ofte tunge bører opp bakkene, men jobben må gjøres.

Det hele styres av en liste der familiene i bygden skriver seg på, og som følges helt frem til 2. januar, når lysene slukkes for sesongen.

Flere hundre meter oppe i fjellsiden står en ensom gran og troner majestetisk. Treet, som ble plantet på slutten av 1800-tallet, er synlig fra store deler av Oldedalen.

Drives av bensinaggregat

— Noen lyse hoder i bygden fant ut at vi burde pynte treet med lys og slik ble det, forteller Rune Rustøen, som sammen med Signe Aabrekk har oppgaven med å bære bensin denne ettermiddagen.

For å kunne ha lys på et tre som står langt fra nærmeste lysstolpe, ble løsningen å bruke et bensinagreggat.

— Vi pleier å gå opp i fjellet i 16-17-tiden hver dag for å fylle bensin på agreggatet. Med seks liter brenner det frem til litt ut på natten. Vi har til og med hatt Justervesenet for å måle opp tanken for oss, sier Rustøen.

— Turen tar mellom en halvtime og en time, alt etter hvor sprek man er, sier Signe Aabrekk.

Alle er med

Hun driver eget gårdsbakeri og har knapt tid til å bli med på turen nå i julestriden. Det mørkner raskt nå i desember, og snart ser vi bare lysene fra gårdsbrukene langt under oss.

Etter en knapp times gange, starter arbeidet med å tenne lysene på gigantgranen. Rune Rustøen heller bensinen over på en kanne som henger inntil stammen, under de laveste greinene. Fra kannen går en bensinledning ned til agreggatet som sørger for at juletrelysene tennes.

Det er aldri et problem å få folk til å skrive seg på listen når turene skal fordeles i slutten av desember. Enkelte ganger går flere familier sammen opp for å tenne treet. Nede i dalen må alle ut på tunet i løpet av kvelden for å se at det lyser oppe i fjellet.

— Det har hendt at agreggatet har stanset, men da løper vi bare opp en ny tur for å få start på det igjen, forteller Rustøen.

Så er det klart for å slå på julelysene. Etter to trekk i startsnoren starter agreggatet og lysene i julegranen tennes.

- Må være såpass til tur

Nede i dalen stirrer forventningsfulle barneøyne opp mot fjellet fra kjøkkenvinduet. Kristin, Sverre og Harald Rustøy har tatt en pause fra barne-tv for å sjekke om det lyser fra julegranen. Selv har de ikke vært oppe i fjellet, men synes det er fint å ha et eget juletre langt oppe i fjellsiden.

— Er det ikke strevsomt å holde på denne tradisjonen?

— Nei, er det det, da? Jeg tror ikke det, Rune, sier Signe.

— Nei, det må være såpass til tur hvis vi skal opprettholde matinntaket i julen. Spise vil vi jo gjøre, og da må vi gå litt også, ler de to nordfjordingene.

Hva synes du om tradisjonen? Si din mening her!

BTV
BTV
BTV
BTV