Den over 600 sider lange Legathåndboken inneholder en samlet oversikt over stipender og legater i Norge. Her finnes både de større, statlige støtteordningene innen utdanning, forskning og kultur, men også små, kuriøse legater opprettet for et bestemt formål, eller for en bestemt gruppe mennesker.

Kristne fyrvokterbarn

Hva angår de bestemte formål, hersker det ulike grader av avgrensning. De smaleste legatene har klare føringer i utlysningsteksten. I Lanns legat til fyrvokteres og fiskeres barn , må de legatsøkende barna i tillegg være medlem av en kristelig ungdomsforening eller studentlag. Peter Bing Drejer Sundts legat er utelukkende «til hjelp for ubemidlede, begavede unge skuespillere under deres utdannelse». Nå har vi sett noen eksempler på bemidlede, ubegavede skuespillere opp gjennom historien, så det er jo vakkert at de blakke, begavede også har sine beskyttere. Det er bare det at stipendbeløpet er på «1 porsjon à ca. kr 1.500».

Det aller smaleste stipendet er kanskje Bamsestipendet : «Til en billedkunstner, kunsthåndverker eller fotograf med interesse for å studere dyr på nært hold.» Det er konkret nok. Men så fortsetter det: «Stipendbeløp: En porsjon à kr 25.000 samt gratis innkvartering ved Namsskogan Hotell 14 dager medio august.» Med andre ord burde ordlyden være: «Til en billedkunstner, kunsthåndverker eller fotograf med interesse for å studere dyr på nært hold i Namsskogan i midten av august».

Astronomisk fabrikkeier

Av og til får man følelsen av at det ligger noen traumatiske, personlige erfaringer bak opprettelsen av et legat. Tannlege Borghild Hildur Berges legat har for eksempel «til formål å spre opplysning om den mennesketype som i psykiatrien går under betegnelsen psykopat.» Man kan jo bare lure på hva hun har vært utsatt for. I Petter Simonsens kulturstipend understrekes det at «Kulturbegrepet dekker i dette tilfellet ikke sport.» Man kan se for seg at Simonsen var av den typen som alltid ble valgt sist i gymtimen, og som nå er kommet til rikdom og endelig kan ta sin hevn. Fabrikkeier Hans Nielsen Sundes legat skal «anvendes til fremme av naturvitenskapelig forskning, spesielt astronomi.» Et rørende bilde: Her har fabrikkeieren gått omkring og eid og eid denne fabrikken sin, mens han aller helst ville kikke på stjernene. Til sist gir han i det minste andre muligheten.

Rike paraplymakere

Noen legater har en åpnere horisont. Av Knut Hamsuns minnefond gis det «utdannelsesstipender til yngre, evnerike personer uansett studieretning.» Astrid Berstads legat har også en befriende åpen klang: «For utdanning til hvilken som helst stilling». Aberet med det siste er at det kun er «forbeholdt søkere som er født og oppvokst innen Bjørgvin bispedømme». Og når det kommer til lokale stipend i Hordaland, er det kanskje særlig Bergen by som huser de mest bemerkelsesverdige. Ikke overraskende er navn som Mohr, Rieber, Lehmkuhl, Wallendahl, Bull, Westfal-Larsen og Martens på legatkartet. Men det er ikke bare de som er blitt velstående i denne byen. Selvfølgelig finnes det også et Paraplymaker Christian Eriksens legat . Legatnavnet som har mest pudder på nesen, er Den Grevelige Hielmstierne-Rosencronske Stiftelses midler. Minst pudder har nok John A. Monsen og hustru Ragna Monsens legat «til vanskeligstilte eldre damer som er født i Bergen og fremdeles bor i Bergen og som har sett bedre dager.» Til sist må vi kunne påstå at det mest selvmotsigende må være Signy og Ellert Wallendahls legat . Det er «til støtte for verdig trengende menn eller kvinner i Bergen og omegn som har kjent bedre dager og hvis stilling er slik at de har vanskelig for å be fremmede om hjelp.» Men hvis de har så vanskelig for det, hvordan kan de da få seg til å søke? Jeg mistenker Signy og Ellert for hele tiden å ha hatt til hensikt å beholde pengene selv.

Det er 20 år siden redaktør av Legathåndboken, Knut M. Røiri, begynte å samle informasjon om stiftelser, stipender og legater for å gjøre informasjonen tilgjengelig i en bok. Før det var det nærmest umulig for menigmann å orientere seg. Ikke minst fordi noen av advokatene som bestyrte legatene voktet hemmeligheten godt.

— De var ikke så interesserte i å gi fra seg opplysningene, de likte å gi tildelingene til søkende venner og bekjente, humrer Røiri. - Men det er jo offentlig informasjon.

— Hvor mye deles ut årlig?

— Jeg regner med at omkring en halv milliard deles ut årlig. Legater og stipend er opplagt svært viktig for mange, spesielt for studenter. Mellom 30 og 40 prosent av alle legater og stipend er øremerket utdanning på en eller annen måte.

— Kommer det nye legater til, eller er det flest som dør ut?

— Det er stadig nye stiftelser som blir dannet. For en liten stund siden informerte for eksempel Rimi-Hagen at han ville etablere en stiftelse for blant annet kultur.

SLIK SER DEN UT: Knut M. Røisi har samlet informasjon om stiftelser, stipender og legater, og gitt det ut i bokform.