Tryggve Fett

seniorrådgiver ved Bymuseet i Bergen og Borgermester i Gamle Bergen

Bakgrunnen var følgende: Oscar I var konge i Sverige og Norge. I 1856 utnevnte han sin 30 år gamle sønn, kronprins Carl, til visekonge i Norge. Kronprinsen flyttet derfor med gemalinne og datter til Christiania, og gjennomførte samme sommer – uten gemalinne og datter – en slags «gjøre seg kjent i Norge»-tur. Den foregikk for det meste med dampskipet «Vidar» rundt kysten til Trondheim, og derfra over land tilbake til Christiania. Turen startet i slutten av juni og varte til månedsskiftet august/september.

På deler av turen hadde de også følge med den hollandske kronprinsen, Wilhelm av Oranien, 18 år gammel, som i eget dampskip var på Norgestur. Der det passet, var de to kronprinsene sammen, men Carl ble tydeligvis oppfattet som hovedpersonen, hans reise var av mer offisiell karakter.

KRONPRINS WILHELM kom først til Bergen om kvelden den 21. juli, men gikk først på land dagen etter. Egentlig skulle kronprins Carl ha kommet først, men programmet i Hardanger dagen før hadde tatt mye lengre tid enn beregnet. Blant annet. hadde kronprinsen invitert store deler av befolkningen i Sørfjorden om bord i «Vidar» til en dampbåttur med fest. Resultatet var at store deler av Bergens befolkning dagen etter sto stivpyntet langs Vågen fra tretiden av om ettermiddagen og ventet på kanonsalutten som skulle varsle kronprinsens komme. Men det varte og det rakk, og folk måtte søke mat og drikke på vinstuene. Da så endelig «Vidar» stevnet innover Byfjorden rundt midnattstider, og sjaluppen med den offisielle mottakelseskomiteen skulle ut og hente det kongelige følget, gikk det ikke bedre enn at hele sjaluppen kantret, og de fleste om bord falt i sjøen.

Alle ble plukket opp i god behold, en ny sjalupp ble rekvirert, og Carl kom seg endelig i land på Triangelen, for anledningen pyntet med blomster og løv og flagg og faner og for øvrig alt som tilkommer ved en slik anledning. Mottakelseskomiteen der var også noe redusert på grunn av forsinkelsen, og prinsen gikk på sine bein (som det heter i kildene) over Bryggen og ut til sitt kvarter i kommandantboligen på Bergenhus.

HVILKET BERGEN var det så de kongelige var kommet til? Jo, en by akkurat på skillet mellom en langvarig stillstandsperiode og en begynnende og akselererende ekspansjon. Folketallet hadde bare vokst svakt det siste halve århundret, opp til vel 25.000 innbyggere. Men veksten var nå kommet i gang, og byen mer enn tredoblet sitt innbyggertall før århundret var omme. Til sammenlikning hadde Christiania bare hatt halve Bergens befolkning omkring år 1800, men hadde begynt veksten tidligere og tatt igjen Bergen allerede for et par tiår siden. Den hadde nå ca. 40.000 innbyggere, og fortsatte med enda mye kraftigere vekst enn Bergen, og endte opp mot slutten av 1800-tallet med 25 ganger så mange innbyggere som det byen hadde hatt ved inngangen til 1800-tallet!

I 1856 var Bergen fortsatt så godt som utelukkende en treby. Vel et år før prinsebesøket var byen igjen blitt hjemsøkt av en ny stor bybrann i områdene sør for Torgallmenningen, så disse må enten ha ligget som brannruin eller vært byggeplasser. Her fikk en ny regulerings— og bygningslov med murtvang for første gang sin anvendelse. Det samme gjaldt de ubebygde områdene vest for Engen og dagens Vaskerelven, inn mot dagens Håkons gate og Nygårds gate, som akkurat i disse årene ble regulert og bebygget. Senere begynte man også å skifte ut ett og ett av de gamle toetasjes trehusene på nordsiden av Torgallmenningen med murhus på fire og fem etasjer. Også i byens utkanter var der mange og store byggeprosjekter i gang.

Dessuten var to nye kommunale «vesener» etablert, nemlig et vannverk og et gassverk. Vannverket kom etter mange års diskusjoner rundt de sanitære og helsemessige forhold i byen, og særlig på bakgrunn av en stor koleraepidemi i 1848. I 1850 vedtok bystyret utbygging med vannlevering fra Svartediket, og i februar 1855 sto anlegget fullført med bl.a. 30 vannposter fordelt over hele byen, og – ikke minst – et lukket avløpssystem til sjø.

GASSVERKET BLE ETABLERT der jernbanestasjonen er nå, og bygget ut samtidig med vannverket, med ledningsnett for en stor del i de samme grøfter. Dagens bergensere har små forutsetninger for å forstå hvilken revolusjon gatebelysning med gass innebar i forhold til de gamle tran- og oljelampene. Gassverket sto ferdig leveringsklart i juni 1856.

Også Bergens næringsliv var i 1856 midt i en ekspansjonsfase. En rekke nye industribedrifter ble etablert i byen og dens nære omgivelser, skipsbygging, jernstøping og ikke minst tekstilindustri. Til dette trengtes kapital. Bergens Sparebank var etablert allerede i 1823, nå kom Bergens Privatbank (1855), Bergens Skillingsbank (1857) og Bergens Kreditbank (1876) etter. Videre var kommunikasjonene under sterk utvikling, den første Nygårdsbro var på plass, og på sjøen var damp i ferd med å overta for seil.

Kort sagt: Bergen sto midt i spranget fra en litt avslappet småby i stagnasjon, men med hele småbyens bedagelige sjarm i behold, til en moderne internasjonal handelsby preget av fremmede impulser, overbefolkning, stress og urban vitalitet. Et slikt sprang er vel dessuten verd et jubileum i seg selv.

LA OSS SÅ gå tilbake til kronprinsenes program denne første morgenen i en ny by. Det er en herlig morgen tirsdag 22. juli 1856, og det aller første de kongelige og deres følger gjør, er å besøke byens eneste museum, Bergens Museum. Det holdt til i en ny murbygning ned mot Lille Lungegårdsvann, omtrent der rådhuset står i dag, og i en gammel trevilla fra 1700-tallet i tilknytning til den. Derfra gikk følget opp til St. Jørgens hospital, som da ikke var museum, men et leprasykehus i full drift. Kl. 13 startet de mer offisielle møter og mottakelser, og kl. 16.30 bar det til kommunal middag. Den ble holdt i en paviljong bygget for anledningen mellom Logen (som lå der Logen ligger i dag), og det som ble kalt Pelloths store sal, som siden gikk over til å bli Holdts Hotell på nåværende Ole Bulls plass. Og her var det da, i en engere forsamling på 150 mennesker, at retten «prinsefisk» for første gang ble servert. Det skal ha vært mange andre retter også, og prinsenes reaksjon fremgår ikke av annalene. Derimot fremgår det at det ble holdt en mengde taler, og «Vicekongen udbragte en skaal for Bergens by og takkede i en særskilt tale paa egne og paa prinsen av Oraniens vegne for den opmerksomhed, der var vist ham. Skaalerne ledsagedes av kanonsalut.»

Om kvelden var det festforestilling i teateret (d.v.s. den gamle teaterbygningen som lå omtrent der Engen kino er i dag), med sang og prolog (skrevet av Henrik Ibsen og fremført av madam Brun) samt forestillingen «Nei». Langs hjemveien fra teateret var alle de nye gassblussene tatt i bruk, og på Engen var det stilt opp en flott fontene foran de kongelige gjesters (og kong Oscars) monogrammer fremstilt i lysende gassflammer. Et utvilsomt meget imponerende syn, som demonstrerte både vannverkets og gassverkets muligheter.

Kronprinsene oppholdt seg i Bergen i ytterligere to dager, hvorav onsdagen gikk med til en militærparade på Årstadvollen, og med stort ball om kvelden i den samme paviljong som var blitt brukt til middagen dagen før. Torsdagen ble de fleste kirker besøkt, den helt nybygde Tanks Skole, de nyanlagte Bergens Mekaniske Verksteder i Solheimsviken og Rosenkrantztårnet m.m. Om kvelden tok de to kronprinser avskjed med hverandre, gikk om bord i hvert sitt dampskip, og for Carls vedkommende fortsatte turen til Sognefjorden.

TORSK HAR MEGET MULIG vært laget på akkurat denne måten også tidligere, men da klart under et annet navn. Det er derfor kanskje mer navnet enn retten vi kan feire i dag. Men navnet har gjort retten populær som bergensk festmat, og la oss bruke jubileet til ytterligere å trekke den frem. Og oppskriften? Den er enkel nok hva fisken angår, bare du har godt råstoff. Men her er det sosen som gjør susen, og viser mesterkokkens sanne ansikt! Start helst med den.

Oppskrift på prinsefisk

Smelt smør og ha i finhakket sjalottløk og en klunk sherry eller sitronsaft. Tilsett litt mel og spe med fiskekraft. Kok inn til det halve og ta bort evt. skum. Visp sammen et par eggeplommer og noe kremfløte i en skål, og ha det forsiktig i sausen. Obs, ingen koking etter at eggeplommene er kommet i. Smak til med salt og pepper.

Fisken må være sprellende ferske og renskårne torskefileter, som skjæres i serveringsstykker, saltes en liten smule og trekkes i 6-8 minutter. Legges på serveringsfat, med sosen helt over, garnert med en hummer eller noen pillede reker og noen ferske aspargestopper. Pynt gjerne med litt persille. Som tilbehør er det bare lovlig med kokte poteter og noe godt i glassene.

Vel bekomme og gratulerer med dagen!