Regelendringen kom over natten og ifølge Størksen uten at fagmiljøene ble spurt til råds.

Pengene som staten sparer vil Helsedirektoratet bruke til å hjelpe mennesker som mangler alle tenner i underkjeven.

Koster minst 25.000

Rundt seks prosent av norske barn blir født uten anlegg til en eller flere blivende tenner. Vanligvis er det en fortann eller en av de små jekslene som mangler. Når melketannen faller ut, oppstår et gap i tannrekken.

Det vanlige er å plassere en kunstig rot der tannen mangler og feste en porselenskrone på roten. Behandlingen koster minst 25.000 pr. tann, forteller Størksen, som jobber ved kjevekirurgisk poliklinikk ved Haukeland universitetssykehus. Der har han i flere tiår behandlet ungdommer med tannmangel.

Flere søsken

— Tannmangelen er arvelig, så i noen familier er dette en behandling vi har gitt til flere søsken. Når yngre søsken nå kommer for å få satt inn tennene som mangler, får de ikke lenger samme støtten som søsknene fikk.

Noen familier vil ikke kunne ta seg råd til den dyre behandlingen, tror Størksen.

— Hva sier du nå til disse ungdommene?

— Jeg har ført de opp på liste og lovet å ringe når vi får ryddet opp i denne regelendringen. For meg virker det helt feil, sier han og legger til:

— Hvis tannen faller ut på grunnn av tannsykdom, dekkes halvparten av utgiftene til ny tann. Blir tannen borte i en ulykke eller som yrkesskade, dekker staten to tredeler. Det er altså bare når man er født uten at det nå ikke skal gis trygdeytelser til å erstatte tannen. Merkelig spør du meg.

- Et lite problem

Overtannlege Per Lüdemann i Helsedirektoratet bekrefter at folk som mangler en eller to jeksler ikke lenger får behandlingen dekket av det offentlige. Først hvis de mangler mer enn to tenner eller en fortann, yter staten støtte. Regelendringen kom ved årsskiftet.

Lüdemann begrunner regelendringen slik:

— I utgangspunktet skal tenner ikke trygdefinansieres. Derfor ytes det kun stønad til behandling av tannutviklingsforstyrrelser som er av vesentlig betydning for både funksjon og estetikk, sier han og fortsetter:

— En mindre tannluke langt bak gir neppevoksne personer problemer med både funksjon og estetikk. Det kan muligens være et kosmetisk problem, som er noe folketrygden ikke yter stønad til.

Unge som mangler en eller to tenner kan ofte rette på det med tannregulering, og for de under 20 år er det langt på vei dekket av det offentlige, påpeker Lüdemann.

Uenige om alder

Tannlegeforeningen har klaget på regelendringen. I svarbrevet til Tannlegeforeningen skriver Helsedirektoratet at to tredeler av dem som får denne behandlingen, er over 30 år. Grunnen til det er at melketennene blir stående lenge der det ikke er blivende tenner som presser på.

Størksen er oppgitt over påstanden om at to tredeler av pasientene er over 30 år.

— Jeg har jobbet med dette siden 1991 og vet at de aller fleste vi behandler er unge mennesker mellom 18 og 25 år. Melketennene forsvinner gjerne tidlig i tenårene, men ungdommene må være utvokst før vi kan sette på plass en erstatning. I ventetiden er altså trygdedekningen falt bort, konstaterer Størksen.