— Vi må varme henne litt først, sier skipper John Rebnord. Så drar han i snoren og viser oss.

  • Dra først litt hardt, og så slakker du.

«Stord I» bakker ut fra kaien ved Fartøyvernsenteret, og tuter til ære for karene som står igjen. Å legge fra kai med en så stor fjorddamper er ikke noe man bør prøve seg på uten trening. For den gamle damen har verken baugpropell eller sidepropeller.

Nærmer seg 100 år

Bergens Tidende er med «Stord 1» på turen fra Norheimsund til Bergen. Dampskipet legger til ved den gamle HSD-kaien - eller Holbergkaien - som nå er veteranskipskai. Her skal damen ligge i sommer. Hun skal ikke gjøre annet enn å være fristende og deilig. I høst går turen tilbake til Norheimsund. Enda mer snekkerarbeid venter.

«Stord 1» har en lang historie. I 1913 forlot hun slippen på Laksevåg, blank og fin og med en het dampmaskin under dekk. 18 år senere ble hun forlenget og utstyrt med flere lugarer. Det er denne 1931-versjonen stiftelsen vil gjenskape. Trolig blir de ikke helt ferdig til hundreårsjubileet, men det gjør ikke så mye - bare de blir nesten ferdig. For å klare å bli nesten ferdig mangler entusiastene syv millioner kroner.

Skaper opplevelser

— Syv millioner er egentlig peanøtter, sier styreleder Arne Sundal i Stiftelsen DS «Stord I».

  • Vi vil gjenskape et produkt som skaper opplevelser. Men både vi og Fartøyvernsenteret trenger penger og forutsigbarhet.
  • Dere fikk 1,2 millioner av Riksantikvaren i år.
  • Jo, det er så, men de er brukt opp. Vi fikk forhåndstilsagn i januar på 750.000 kroner, og 450.000 nå i friske kroner. Men vi hadde håpet på mer. Denne gangen har vi brukt nær 2 millioner kroner ved Fartøyvernsenteret.
  • Hva gjør dere nå?
  • Det er bare å jobbe videre og prøve å skaffe restbeløpet slik at vi kan nå målet i 2013. Vi må snakke pent med Riksantikvaren og de gode sponsorene våre.

Skal helst seile

  • Det er ikke nødvendig å gjenskape skipet som en helt tro kopi, sier Sundal,

— Lasterommet trenger vi til verksted. Og det store rommet nesten helt akter, som opprinnelig var lugarer, trenger vi dersom skipet skal brukes til blåturer, brylluper og andre arrangementer.

  • Hvilke planer har dere for båten når den er ferdig?
  • Vi må finne noen til å drifte den, for da er egentlig vår oppgave ferdig. Vår gjeng vil redde «Stord 1» som et kystkulturminne, og gjenskape henne slik hun en gang seilte mellom Bergen og Sunnhordland. Men vi har ikke mannskap til å drive henne.

Sundal har ikke vært med alle årene arbeidet har pågått, bare siden 2002, men det blir likevel mange nok.

En dampende verden

  • Hva er det som driver dere?
  • Galskap, sier stuert Ragnar Berg-Hansen.
  • Men det er gøy også.

Flesteparten om bord er pensjonister. De har funnet en felles interesse for båter og kystkultur. Som en bonus kommer kameratskapet.

Av dem som opplevde brannen i 1987 er det ikke lenger mange som fortsatt er med. En av de få er dampmaskinist Kåre Taule. Riktig nok er han ikke med på turen fra Norheimsund til Bergen, men kommer sterkt tilbake.

I stedet er det Odd Magne Stikholmen som styrer i maskinrommet. Vi tar turen ned den bratte leideren, ned i skipets varme mage. Her freser det, veivakslinger roterer og propellakslingen snurrer.

Vi er tilbake til 1942. Da var dampmaskinen ny og sto i en engelsk kysttanker.

Propellen skubbet «Stord I» frem med 9,3 knop, og maskinen brente 225 liter diesel i timen.

Kunstverk

  • Er de ikke flotte, sier stuerten og peker på lampene i gangen utenfor byssen.
  • Jeg var litt skeptisk til å begynne med, for de gamle rørene ga godt arbeidslys, men nå er jeg begeistret.

Jo da, de er stilige - de også. Men de seks nye dørene som Håvard Gjerde har laget er bare en drøm. Ingen er like, alle er skeive, og han har ikke brukt lim.

  • Hva med i sommer?
  • Vi ligger her. Hvis noen vil komme om bord og se på arbeidet som er gjort så langt, så er de velkommen, sier Sundal.

På Torgdagen er det åpent skip, men det er usikkert om de kommer til å seile til Fjordsteam i Florø i august. Drivstoff koster også penger.