— Vi mener krav og forventninger til sykehuspersonell er så store at det kan gi slitasje og utstøting fra arbeidslivet. Arbeidspresset kan gi helseskader, sier seniorinspektør Svein M. Nesse ved Arbeidstilsynet Vestlandet.

I Helse Fonna sløyfes matpauser jevnlig. Høy vikarbruk og høyt sykefravær går igjen på flere avdelinger. Ledere har nok med å fylle neste dags vaktplan og må nedprioritere systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Verneombud mangler tid til å utføre sine verv, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.

Ikke tid til mat

I Helse Bergen opplever overlegene så stort arbeidspress at de ikke rekker å drive medisinsk faglig veiledning.

Dette rammer i særlig grad assistentlegene. De må ofte løpe fortere enn de har godt av for å få arbeidsdagen til å gå opp. Ubekvem arbeidstid, lite forutsigbarhet og stor arbeidsbelastning er en del av hverdagen.

— Bevisstheten rundt arbeidsmiljøet har økt etter «God vakt»- kampanjen både blant de ansatte og i sykehusledelsen, konstaterer Johan Torgersen. Han er foretakstillitsvalgt i Yngre legers forening i Helse Bergen.

— Men det hjelper oss lite så lenge staten (som eier sykehusene) ikke endrer rammebetingelsene slik at det er mulig å sette inn tiltak som monner, sier han.

Systematisk svikt

I 2005 avdekket Arbeidstilsynets kampanje «God vakt» systematisk svikt ved HMS-arbeidet ved sykehusene. Til tross for stor innsats for arbeidsmiljøet, er det fremdeles ingen god vakt ved norske sykehus.

Det viser oppfølgingstilsynet som ble gjennomført i høst. 440 tilsyn er gjennomført, drøyt 50 av dem på Vestlandet.

  • Det blir stadig større sprik mellom oppgaver og ressurser. Ansatte opplever arbeidsdagen som så travel at de ikke har tid til pauser, jobber utover ordinær arbeidstid og føler de ikke strekker til, sier Nesse. Han er regional prosjektleder for «God vakt» på Vestlandet.

Fem av seks får pålegg

Av to private sykehus og fire helseforetak i Helse Vest, er det kun Helse Førde som går fri.

— Helse Førde var kommet lenger i prosessen enn de andre, sier Nesse.

Det forekommer både ros og ris i rapportene som gjelder Helse Bergen og Helse Fonna. For Helse Fonnas del er seks brudd på Arbeidsmiljøloven fra tilsynet i 2005 blitt redusert til to varsel om pålegg og to anmerkninger.

Helse Bergen har fått to pålegg og en anmerkning i årets tilsyn. Sykehuset blir pålagt å gi verneombudet bedre tid til å utføre HMS-arbeid. Helseforetaket blir også pålagt mer systematisk å følge opp avvikene fra Arbeidsmiljøloven som meldes. I dag har avvikene tendens til å hope seg opp uten at det gjøres noe med dem.

Arbeidstilsynet pålegger Helse Fonna å dokumentere bedre rapportering mellom ulike nivåer, bedre oppfølging av medarbeidersamtaler, avvik, handlingsplaner, HMS-opplæring samt unngå avlysning av møter med verneombud og personal.

Arbeidstilsynet avdekket også mangler ved ansattes medvirkning i omstillingsprosesser. Nå får foretaket pålegg om å ta de ansatte med på råd når endringer skal skje på deres arbeidsplass.

Skal nå målene

  • Vi tar rapporten alvorlig og skal legge ned betydelig arbeid i å lukke påleggene, sier administrerende direktør Kari Ugland i Helse Fonna.

Hun er ikke overrasket over at tidspresset øker i sykehusene.

— Jeg er fullt klar over at vi har en marginal bemanning i Helse Fonna.

Administrerende direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, er glad for at rapporten bekrefter at bevisstheten rundt arbeidsmiljøarbeid er økt. Han mener det gir grunn til optimisme når det gjelder å nå målene for God Vakt kampanjen.

— Sykehushverdagen vil nok alltid oppleves som travel. Men med hjelp av smart styring og godt samarbeid mellom ledelse og ansatte, skal vi klare å lukke påleggene sier Kvinnsland.

Er tidspresset på norske sykehus for stort? Diskuter saken her.

Helge Sunde