Tusenvis av nye boliger er planlagt i Åsane, Fana og Arna de neste årene. Beboere frykter at nye bydeler som plutselig popper opp vil føre til problemer med destruktive ungdomsmiljøer og gjengkriminalitet.

Det kriminalitetsforebyggende råd har fått laget en sjekkliste for byplanleggere, som kan forebygge kriminalitet og dårlig bomiljø.

Ifølge heftet er det ti problemer planleggere bør unngå når de utvikler et nytt boligområde:

  • Gode fluktruter: Overblikk over området, og uhindret tilgang til et veisystem med flere retningsmuligheter, gir forbryteren gode arbeidsvilkår.
  • Mulighet for skjerming: Trær og busker og dårlig belysning gir forbryteren ly.
  • Anonymt preg: Områder uten særpreg og egenart er mer utsatt for kriminalitet.
  • Folketomme områder: Isolerte gang— og sykkelveier, parkeringsanlegg og t-banestasjoner på kveldstid er ekstra utsatt.
  • Fysisk forfall: Områder preget av dårlig vedlikehold, tomme butikklokaler og graffiti gir signal om at ingen bryr seg, og senker terskelen for innbrudd og hærverk.
  • Dårlige materialer: Dårlig kvalitet på gjenstander eller bygninger gjør dem mer utsatt for hærverk.
  • Liten forpliktelse: Opplevelsen av å ikke høre til i et område kan svekke ansvarsfølelsen. Beboermøter og god informasjon er nyttige tiltak.
  • Uklare eierforhold: Usikkerhet om hvem som egentlig eier eller har ansvaret for et område, fører til mer hærverk.
  • Svake skiller mellom ulike funksjoner: Svake skiller mellom privat, halvoffentlig og offentlig areal skaper uklarhet om eierforhold. Slike randsoner er mer utsatt.
  • Mangel på møteplasser: Få bekjente i et område svekker mulighetene for uformell sosial kontakt. Les hele brosjyren her.

Sædalen er et av områdene i Bergen som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Leder Tore Berget i velforeningen sier de har jobbet bevisst for å forebygge destruktive ungdomsmiljøer.

— Hvis kommunen dumper veldig mange mennesker på ett sted uten å legge til rette for samfunnsutviklingen, så får vi Flaktveit-tilstander. Velforeningen har vært veldig bevisst på å unngå at vi havner i samme situasjon, sier Berget. Etter utbyggingen av Flaktveit i Åsane ble området beryktet for gjengkriminalitet, vold og hærverk. I dag er bydelen kvitt de verste problemene.

Flere andre store utbyggingsprosjekter står for døren i Bergen. Åsane nord (Haukås, Hylkje og Hordvik), Fana (Dyngelandsåsen) og Arna (Garnes, Åsheim og Lone) kan få nye boligfelt med tusenvis av innbyggere de neste årene.

Plansjef Mette Svanes i Bergen kommune sier det er mange faktorer som avgjør hvordan miljøet i et nytt boligområde utvikler seg.

— Utbyggerne jobber med mindre prosjekter enn før. Tidligere ble det lagt vekt på å produsere boliger i høyt tempo, noe som skapte problemer i enkelte områder. Nå jobber utbyggerne med mindre prosjekter og legger mer til rette for blandet bebyggelse og ulike servicetilbud i boligområdene, sier Svanes.

Hun påpeker at ikke alle problemer kan løses ved offentlig planlegging, men at frivillige organisasjoner og foreldre også må komme på banen.

— Vi får verdifulle innspill fra ulike hold, og samarbeider med andre kommunale etater, velforeninger, tomteeiere og naboer for å skape et best mulig grunnlag for et godt bomiljø. Når så beboerne flytter inn, er det viktig at skjer et aktivt oppfølgingsarbeid. I Sædalen jobbes det for eksempel med en mulighetsstudie for arealer til blant annet en fotballbane, som ikke lå inne i de opprinnelige planene, sier Svanes.

Tore Berget råder fremtidige beboere i nye bydeler å skape fellesskap.

— Vi har hatt en enkel tanke om å skape arenaer der folk kan møtes og bli kjent med hverandre, slik at vi skaper en felles tilknytning til nærområdet. Vi har slått sammen flere mindre velforeninger, og har lav terskel for deltakelse. Det er viktig med tyngde for å få gjennomført saker, sier Berget.

Fotballbane, idrettsanlegg og samfunnshus står øverst på ønskelisten nå.

Berget skryter av samarbeidet med kommunen.

— Det fungerer ypperlig. Vi er glade for at våre tanker og ideer får sitt eget liv. Det er som når en musiker lager en sang, og senere hører at andre spiller den. Akkurat nå føler jeg at vi er flere som synger samme melodi, sier Berget.