IFØLGE LEDELSEN i Statnett og BKK var strømforsyningssituasjonen for Bergenshalvøyen kritisk vinteren 2010. Dette kunne vært unngått dersom Statnett hadde startet arbeidet med å oppgradere de to eksisterende 300 kv-linjene inn til Bergen i tide.

Det er Statnetts og NVEs historiske forsømmelser som har skapt det de selv kaller krise, og som har forårsaket at de politiske myndigheter har latt seg overbevise om at de var nødt til å gi konsesjon til en tredje linje inn til Bergenshalvøyen uten først å la uavhengige miljøer utrede den reelle forsyningssituasjonen.

IKKE BARE HAR Statnett selv skapt situasjonen gjennom manglende oppgradering av eksisterende linjenett. De har i tillegg planlagt så dårlig at de har søkt konsesjon for sin egen prefererte løsning (ny hovedforbindelse fra Sima til Samnanger) så sent at de påfører oss forbrukere minimum tre vintersesonger med det de selv kaller «en uakseptabel forsyningssituasjon» (ingen ny kapasitet står klar før tidligst vinteren 2013).

SLIK STATNETT og BKK fremstiller situasjonen er profesjonell beredskap og omfattende tiltak for å redusere faren for «mørklegging» nå av avgjørende betydning. Så langt jeg har kunnet se mottok verken min husstand eller de næringsdrivende selskaper jeg er engasjert i noen opplysninger om beredskapsplaner eller forslag fra Bergen kommune, BKK, Statnett eller NVE om hvordan vi kunne bidra for å redusere faren for «mørklegging» forrige vinter.

Jeg kan heller ikke se å ha mottatt noen slike henvendelser frem til 10. september i år til tross for at jeg har en mistanke om at magasinfyllingen i BKK-magasinene (BKK vil ikke oppgi tallene) nå er lavere enn normalen, med tilsvarende økt fare for deling av nettet, «mørklegging» etc. til vinteren.

Sett varmekraftverket på Mongstad i full drift

MIN OPPFORDRING til så vel de berørte kommuner som BKK, Statnett og NVE er:

  • La oss gjennom media få følge utviklingen i magasinfylling, produksjon, forbruk og forventet temperatur for Bergenshalvøyen uke for uke fremover med sammenliknbare tall for foregående år. Informasjonen gir grunnlag for relevant atferd hos oss forbrukere. Samtidig kan BKK på denne måten dokumentere at de har redusert produksjonen til et minimum i de periodene i sommer og høst hvor fyllingsgraden eventuelt har ligget under normen. For oss forbrukere vil det være betryggende å se at BKK på denne måten gjør sitt ytterste for å redusere faren for «mørklegging» til vinteren.
  • Innled umiddelbart en storstilt kampanje sammen med OED og ENOVA for å fortelle oss forbrukere hvordan vi løpende kan spare strøm med en særlig vekt på perioder med maks belastning til vinteren. Mulighetene er utallige – vårt forhold til den billige strømmen i Norge er like energisløsende som amerikanernes forhold til billig bensin, og offentlige norske kraftselskapers kampanjer for strømsparing er like fraværende som de private internasjonale oljeselskapers kampanjer for bensinsparing.
  • Gi oss mulighet til å installere avanserte målings— og styringssystemer (AMS). Dette er teknologi som bl.a. gir oss betydelig forbedrede muligheter for tilpassing av energiforbruket vårt, bl.a. gjennom programmert styring ut fra tid og temperatur. Produktene er gode nok til å kunne anvendes andre steder i verden – hvorfor trenerer kraftbransjen innføring i Norge?
  • Bruk prismekanismen. Eksempler er dyrere strøm i de «kritiske» periodene, eller billigere strøm til den som reduserer forbruket i forhold til for eksempel tilsvarende periode i foregående år. Mulighetene er utallige og priselastisiteten hos oss forbrukere sannsynligvis betydelig.
  • Inngå avtaler med storforbrukere om kjøp av energiopsjoner (forhåndsavtaler om redusert forbruk i definerte perioder med høy belastning). Utarbeid lignende tilbud til den alminnelige forbruker.
  • Gå i en dialog med olje- og gassindustrien om hvilke muligheter det ligger for tilpasninger på for eksempel Kollsnes, Mongstad, Troll etc.
  • Gå i dialog med Statoil om hvorvidt det finnes alternativer til å sende ytterligere mer strøm gjennom nettet på Bergenshalvøyen for å betjene de planlagte nye kompressorene på Troll. Intet annet enkelttiltak vil ha tilsvarende effekt de neste 10 år.
  • Sett varmekraftverket på Mongstad i full drift.
  • Bruk fantasien til å intensivere arbeidet med oppgradering av eksisterende linjenett. Ved å skifte ut gamle komponenter har Statnett for eksempel allerede muliggjort en større belastning på en av de to eksisterende linjene inn til Bergen enn det Statnett foregående vinter hevdet var mulig.
  • Ta kontakt med de fremste teknologiske miljøene (for eksempel Siemens G.E. og Alstrom) og utfordre dem med hensyn til hvordan de kan medvirke til å avhjelpe situasjonen.
  • Sett ambisiøse og forpliktende mål som offentliggjøres. Trondheim kommune har for eksempel forpliktet seg til å redusere forbruket med 20 % frem til 2020. Kan ikke vi klare det samme i våre berørte kommuner?

OVENSTÅENDE ER noen eksempler. Hvis de berørte instanser bruker kreativitet og kunnskap vil de kunne gjøre listen vesentlig lengre.

Slik Statnett og BKK nå fremstiller situasjonen er tiltak av ovennevnte type tvingende nødvendig for å unngå en dramatisk situasjon for Bergenshalvøyen kommende år. Opsjonsverdien av en utsettelse av anleggsarbeidene er stor.

Mye tyder på at mange av de tiltakene som kan gjennomføres på kort sikt er de samme som skal til for å vise at Sima-Samnanger-linjen også er unødvendig på lengre sikt.

SELV KRISEVINTEREN 2010 var maksimalforbruket lavere enn det Statnett i forarbeidene til konsesjonssøknaden for Sima-Samnanger betegnet som akseptabel forsyningssituasjon. Vi er mange som blir sjokkert dersom Statnett opprettholder planene om å la et kroatisk firma starte mastebygging i Samnanger allerede i høst. Dette er det enkleste strekket å bygge ut og kan uten problemer bygges parallelt med de mer kompliserte strekkene dersom utbygging til slutt skal gjennomføres.

VED Å GJENNOMFØRE tiltak av ovennevnte type vil så vel den alminnelige forbruker som næringsliv og kommuner spare penger på strømregninger. I tillegg vil vi unngå at Statnett investerer 1.000 millioner kroner av forbrukernes penger i en ny og unødvendig høyspentlinje.

Og så vel fastboende som turister vil unngå et skjemmende naturinngrep. Vi er mange som vil la oss inspirere av en profesjonell kampanje av ovennevnte type. La oss slippe å høre fra de berørte at dette ikke er deres bord og i stedet vise hverandre hva vi kan få til hvis vi løfter sammen.

Si din mening om Odfjells forslag i kommentarfeltet under!

ODFJELLS FORSLAG: Slik vil Johan Fr. Odfjell forhindre kraftkrisen. ARKIVFOTO: Scanpix