— Slik er nordmenn ute. Enten de treffer hverandre på BEF'en, på gaten eller i busskuret, sier amerikaneren som har bodd her så lenge at han har adoptert denne delen av den norske væremåten. Altså den kalde, distanserte og nærmest uhøflige typen.

— Men tenk om jeg hadde truffet en av mine naboer fra busskuret på fest. Da hadde vi vips brutt isen og vært de hjerteligste naboer i busskuret dagen etter. Skal du som utlending trives i Norge og like nordmenn må du komme deg inn i deres hjem. Der er de verdens mest rause og hyggelig mennesker, sier Mittelmark. Til daglig jobber han ved Hemil-senteret på Institutt for Utdanning og helse ved Universitetet i Bergen.

— I svært mange andre land vil man i løpet av en tur på byen stanse opp og hilse og småprate med så mange underveis at det tar lang tid å forflytte seg. Men «smalltalks» på gaten er ikke noe for nordmenn. Her går man i fred med seg selv uten å bry seg om den slags. Det verste er at jeg er begynt å like å kunne gå i fred ute selv, sier Maurice.

Første gang jeg har elsket...

Og han elsker å gå rundt i Bergen uten nødvendigvis så mye mål og mening.

— Bergen er en by som er bygget for mennesker. I sentrum kan du nå alle viktige steder med å bruke beina noen minutter. Jeg jobber i byen og tar meg en tur rundt i sentrum så ofte jeg kan. Aller helst tar jeg BEF'en som symboliserer noe av det unike ved byen. Jeg har bodd mange, mange steder, men det er første gang jeg virkelig har elsket en by, sier Mittelmark.

Han mener at Bergen er et produkt av det norske velferdssystemet, som igjen er basert på likhet og solidaritet.

— Du finner ikke gettoer i Bergen og heller ikke skikkelig rikmannsstrøk. På Straumsgrend bor vi taxisjåfører, håndverkere, direktører og leger om hverandre. Og slik er det stort sett i hele byen. Mittelmark tror slett ikke at det er dette mangfoldet som gjør at han og naboene der ute ikke hilser på hverandre i busskuret.

— Det skyldes nok mer sjenerthet, tror han.

Har ikke Høyre-partier

Professoren ser ikke de store tegnene på at oljerikdommen roller særlig med likhetsidealet som ligger i bunn av velferdsstaten.

— Husk at både Fremskrittspartiet og Høyre vil bedre både eldreomsorg og sykehusvesen. Og i amerikansk målestokk ville begge disse høyre-partiene vært temmelig radikale. Deere har derfor mye å gå på før det er grunn til bekymring, mener professoren.

Han tror derimot at det er svært få mennesker utenfor Skandinavia som har peiling på hvordan vi lever og har organisert oss her nord.

- Der ute aner de ikke....

— Nordmenn er for beskjedne til å fortelle om hvordan tingene fungerer i hjemlandet når de er ute. Og for utlendinger finnes det ingen skriftlig informasjon på engelsk som prøver å gi svar på de spørsmål som utledninger flest lurer på når det gjelder Norge. Det finnes masse vakre bilder av norske fjorder og fjell der ute, men ingenting om det å bo, arbeide og leve i Norge. Mittelmark tror at det ville vært et langt større trøkk fra dyktige forskere, fagfolk og høystatusgrupper der ute, om de bare kjente litt til livet her nord.

Han selv gikk glipp av en internasjonal forskerkapasitet innen sitt eget fagfelt nettopp fordi kollegaen ble så usikker på hvordan levestandarden ville endre seg om han flyttet til Norge.

— Han visste at nettolønnen ville bli halvert. Men jeg klarte ikke å overbevise han om at han ville få svært mye av dette kompensert gjennom gratis velferdsgoder og bedre livskvalitet. Mittelmark mener at tilrettelagt informasjon på engelske om dette vil ha hjulpet han betydelig i den situasjonen.

- Fattige med fokus

Nesten halvparten av Maurice Mittelmark sine studenter kommer fra Asia og fattige land i Afrika. Disse har kanskje enda mer å bidra med enn de beste fagfolkene fra vestlige land, mener professoren.

— Nå vil jeg si at de norske studentene er veldig opptatt av at deres utenlandske medstudenter virkelig skal trives i Bergen. Men det de får igjen er en ny virkelighetsoppfatning og en helt annen fokus på det de driver med. For en norsk ungdom er det ingen «big deal» å gå på et universitet og skaffe seg en grad. Men kommer du fra Uganda betyr denne utdanningsmuligheten noe langt, langt mer, sier Mittelmark.

Ga opp norskundervisning

Han selv ble kjent med at det fantes et land som het Norge da han traff Grethe Tell fra Harstad i kjelleren på et fengsel i Berlin for over 25 år siden. Det var i underetasjen til Spandhaus der Berlin kommune hadde representasjonslokaler. Maurice og Grethe var begge på konferansemiddag der. Hun er i dag konen til Maurice og forskningsdirektør ved Helse Bergen. De første 14 årene av ekteskapet bodde de i Minnesota og North Carolina. Da åpnet det seg en jobbmulighet på professornivå for begge to, og de dro til Bergen.

Da de kom hit insisterte Maurice på at alle skulle snakke norsk til han.

— Å lære språket skikkelig er helt nødvendig for å ha en sjanse til å trives her.

Selv trives professoren tydeligvis så godt at aksenten er blitt tynnslitt. Det er bare enkelte ordvalg som røper han. Det er bare karikerte erkebergensere som kan finne på å si at han elsker denne byen. I hvert fall høyt og tydelig til en helt fremmed på kafé i Christiesgate.

BRUKER ENHVER SJANSE: Den amerikanske psykologiprofessoren Maurice B. Mittelmark benytter enhver mulighet til å ta en spasertur på måfå rundt om i sentrum. Dette er en by som er skapt for mennesker. Alle viktige steder når man ved å bruke beina. Men aller helst tar han BEF'en. Fergen over vågen har han helt dilla på.

Bergens Tidende har gjennom flere artikler fokusert på hvordan utlendinger opplever Bergen. Etter et år med rekordnedbør og påstander om hjerneflukt østover, synes mange likevel å være opptatt av helt andre sider ved byen.

mulighet til å ta en spasertur på måfå rundtBRUKER ENHVER SJANSE: Den amerikanske psykologiprofessoren Maurice B. Mittelmark benytter enhver om i sentrum. Dette er en by som er skapt for mennesker. Alle viktige steder når man ved å bruke beina. Men aller helst tar han BEF¿en. Fergen over vågen har han helt dilla på.
HELGE SUNDE