Vi kan like gjerne innrømme det med en gang. Bergens Tidende var ikke noe racer på nettet fra dag én. Mange mediehus var tidligere ute med nettaviser, deriblant Brønnøysunds Avis (Norges første, 6. mars 1995), Dagbladet (8. mars 1995) og Bergensavisen (19. januar 1996).

Hadde det ikke vært for en fremsynt redaktør i BT, Magnus Rustøy, kunne det drøyet enda lenger.

— Jeg var i Sverige i januar 1995, og så at internett var mye mer omtalt i avisene der enn her hjemme. Da jeg kom hjem, sa jeg til sjefredaktøren at vi måtte hive oss utpå og lage en nettjeneste, sier Rustøy.

Prøvestart i 1995

Sjefen, Hans Erik Matre, var skeptisk, og sa ”Hvor er pengene?”, men klarerte likevel et prøveprosjekt. Våren 1995 fikk BT egen webside, www.bergens-tidende.no. Innholdet var ikke rare greiene til å begynne med.

— Vi brukte domenet til å bygge en kameratjeneste. Det første webkameraet plasserte vi på Ulriken våren 1995, så kom Finse, Fløyen og Fedje i tur og orden, sier han.

Først 16. september 1996 ble det mer fart i sakene, med daglige nyhetsoppdateringer og flere webkameraer med værtjeneste. Endelig var bt.no - eller BT Pluss, som mediet het den gangen - blitt en ordentlig nettavis.

Lite stoff

— Deadline var én gang om dagen, og vi la stort sett bare ut stoff fra papiravisen. Vi så ikke noe poeng i å lage noen stor tjeneste så lenge det var nesten ingen som hadde internett hjemme, sier nettveteranen.

Fremtidsutsiktene var utsikre, mange mente fortsatt at internett aldri kom til å slå an. Dagens Næringsliv hadde nettopp trykket den famøse kronikken ”Internett en flopp!”. Og det tok lang tid før weben ble dagligdags. bt.no hadde bare noen få hundre daglige lesere den første tiden. I dag har vi rundt 120.000.

— Våren 1997 hadde vi bløtkakefest da vi for første gang passerte 1000 brukere på ett døgn, sier Rustøy.

Grønnhåret ekspert

I BT-huset fantes det knapt noen som visste stort om internett, så en dataekspert ble vervet fra Universitetet i Bergen.

— Vi hentet inn en student, Jo Havik, en ivrig ungdom med grønt, selvlysende hår og skinnjakke med nagler. Han satt på BT-huset hele natten og jobbet, og skremte vettet av nattevaktene, humrer Rustøy.

Dag Arne Nielsen var en av de første redigererne som fikk jobb på bt.no. Han fikk jobben fordi han var flink til å tegne (!).

— Vi visste ikke hva internett var engang. Jeg jobbet på grafikkavdelingen, og Magnus spurte om jeg kunne designe noen knapper til nettsiden. Vi fikk ingenting til å virke, siden ingen av oss kunne en eneste HTML-kode, sier Nielsen.

Ivrige lesere

Mottoet for BT Pluss var ”Nyttig for Vestlandet”, med webkameraer, værmeldinger og ”Havnen”, som inneholdt info om skipsanløp i Bergen.

— Havnespalten hadde vel tre lesere, men hvis spalten manglet en dag, ringte alle tre, flirer Nielsen. (Spalten finnes ikke lenger på bt.no, kun i papirutgaven.)

Journalistene viste til å begynne med liten interesse for å få sakene sine på nettet.

— Vi la ut tre-fire av sakene deres hver dag, til store protester. De nektet plent, og ville ikke ha sakene sine på nettet. Steikende gale ble de, sier han.

Etter hvert som lesertallene økte, vokste interessen blant de ansatte. I dag kommer klagene helst når sakene deres IKKE blir lagt ut på bt.no.

Hvordan blir de neste ti år?

Nettavisen du leser nå ble kraftig rustet opp rundt tusenårsskiftet, og en hel skokk med nettjournalister fikk jobb. I dag oppdateres nettavisen med tekst, bilder og video praktisk talt døgnet rundt, og nye tjenester utvikles fortløpende.

— De første ti årene har vært et eventyr, og vi får håpe det fortsetter i de neste ti. Vi har hatt en eventyrlig utvikling på nett som vi er stolte av og glade for. Samtidig er vi ekstremt opptatt av å utvikle oss videre, ikke minst år det gjelder levende bilder, sier BTs sjefredaktør, Einar Hålien.

Han spår at nett og tv vil smelte mer sammen i løpet av de neste årene.

— Jeg tror vi er i ferd med å gå inn i den konvergensen vi har snakket om i mange år. Web-tv blir en stor ting, sier han.

Hva synes du er bra med bt.no, og hva bør vi bli flinkere til? Noe du savner? Si din mening!

MANNEN BAK: Magnus Rustøy var redaktøren som sørget for at BT tok skrittet ut på nettet i midten av 1990-årene. Den siste tiden har han vært ansvarlig for papiravisens overgang til tabloid.
Eirik Brekke
RASKERE: I april 2005 øker bt.no hastigheten på nyhetsdekningen med egen scooter. Journalist Ane Børhaug suser forbi køene.
Arkiv