- Her inne ligger 700 års historie. Dette er en av de best be-varte hemmelighetene i Bergen, sier Tryggve Fett og slår ut med armene.

Bak murene under parkeringshuset i Rosenkrantz’ gate ligger ruinene etter en av byens tidligere vinkjellere, som lå rett under den daværende rådstuen. Med vinlager, skjenkestue og arrest samlet på ett sted fikk man ordnet det meste på et lite område den gang.

- Vi vet ikke helt eksakt når den er fra, men rundt 1300-tallet er i hvert fall riktig å si. Det var ikke dør inn til arresten, de innsatte ble sluppet ned gjennom en luke i gulvet fra rådstuen, forteller Fett.

Mange avleggere

Går alt etter planen, får snart de gjemte ruinene selskap av en utstilling som skal vise vin— og brennevinshistorien i Bergen.

- Byen vår er bygget opp på fisk, vin og brennevin enten vi liker det eller ikke, sier bartender Hans Bru.

Sammen med preses i Selskabet til Bergens Aquavitens Fremme, Svein Nordahl Pedersen, har Tryggve Fett og Hans Bru selv bidratt til byens brennevins- historie. For ti år siden så nemlig Bergensakevitten dagens lys.

- Det var jo mange som trodde at akevitten var et østlandsk fenomen, men du vet - alt kan spores tilbake til Bergen bare man leter lenge nok, sier Tryggve Fett, som også er borgermester i Gamle Bergen.

Her i Bergen var akevitten basert på korn, fremfor potet som ble mye brukt ellers i landet.

De tre herrene Bru, Fett og Nordahl Pedersen er fascinert av hvor mange nye bergenshistorier som er dukket opp gjennom arbeidet med akevitten. Nå er altså flere av historiene samlet mellom to permer, og i dag lanseres boken. Lørdag, som er den egentlige 10-årsdagen til bergensakevitten, kommer flere av byens restauranter til å servere sild og akevitt.

- Så får man en bok med på kjøpet, sier Svein Nordahl Pedersen.

Staalesens dessert

En av bokens bidragsytere er Gunnar Staalesen. Man kommer ikke utenom ham eller Varg Veum når man snakker om akevitt. Men foreløpig holder Veum seg til Simers Taffel.

- Det er fordi handlingene i bøkene mine foreløpig ikke er kommet lenger enn til våren 2002, forklarer Gunnar Staalesen.

Han har likevel en følelse av at privatdetektiven kommer til å holde seg til sin gamle flaske i fremtiden også.

- Så kan han heller ta en bergensakevitt til dessert. Det gjør for så vidt jeg også en gang i blant, den er perfekt til det, mener Staalesen.

Hans bidrag i den ferske boken er et kåseri der han tar for seg drikking i litteraturen.

- Jeg begynner med Holbergs Jeppe. Amalie Skram skildrer jo også alkoholismen så til de grader i Hellemyrsfolket, og så har du Nordahl Griegs «Vår ære og vår makt», der de øset ut champagne for å holde livbåtene oppe.

Mangler 250.000 kroner

Gunnar Staalesen synes planene om en utstilling i vinkjelleren under den gamle rådstuen er interessante.

- Dette er et sted med mye historie. Visste du at det var i etasjen over at Dyveke danset med Christian II?

Nøyaktig når utstillingen er på plass, er ennå uvisst.

- Vi har alt som trengs av utstillingsmateriale, som for det meste er bilder. Men det må gjøres noe med veggene her før vi kan få satt dem opp, sier Svein Nordahl Pedersen.

Prislappen kommer på 250.000 kroner, og de pengene har foreløpig ikke Selskabet til Bergens Aquavitens Fremme.

- Spørsmålet er ikke hvor lang tid det tar, men hvor mange penger det tar, sier Tryggve Fett.

DEN SPEDE BEGYNNELSE: De første tønnene med bergensakevitt ligger og godgjør seg våren 2002. Akevitten produseres ved Arcus’ anlegg på Hasle i Oslo.
ARKIV: ARNE NILSEN
MANN FOR SITT SLIPS: Står man i bresjen for Bergensakevitten, er et akevittslips på sin plass, selv til hverdags.
Eirik Brekke
doc5zec5gmgsk718s9ok9j9.jpg