Verken Ola Thune eller statsadvokat Jarle Golten Smørdal vil kommentere saken fordi Høyesteretts kjennelse ennå ikke er klar. Bakgrunnen for avgjørelsen er derfor ikkje kjent.

Dermed må altså spørsmålet om privatetterforsker og tidligere Kripos-sjef Ola Thune har vitneplikt om Lindås-drapet behandles på nytt.

Ola Thune må vite noe om våpenet som ble brukt til å drepe Yngve Elvik, siden han absolutt ikke vil snakke, mener statsadvokaten.

— Hvis Thune ikke hadde visst noe, ville det vært helt uproblematisk å avklare det, sier statsadvokat Jarle Golten Smørdal.

Forrige uke argumenterte han i Høyesterett for at privatetterforsker og tidligere Kripos-topp Ola Thune må svare på politiets spørsmål om våpenet i Lindås-drapet.

Våpengåten

Våpenet, en hagle, er ikke funnet og er et av flere ubesvarte spørsmål for politiet. De ønsker å spørre Thune om hva han vet om våpenet, hvem som har hatt befatning med det, og hva som skjedde med våpenet etter drapet.

Thune har hele tiden nektet å svare på politiets spørsmål, selv etter han ble stevnet som rettslig vitne. Både Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett har fastslått at Thune har vitneplikt.

Alle har i utgangspunktet plikt til å vitne i retten, men privatetterforskeren mener han har vitneforbud, siden han jobbet på oppdrag fra Truls Guttormsens advokat, Odd Drevland.

— Hvis Truls Guttormsen selv har betrodd Thune informasjon om drapsvåpenet, har han taushetsplikt om det. Men han har vitneplikt hvis han har fått vite noe fra tredjepersoner i sine undersøkelser. Hvis han ikke vet noe om drapsvåpenet, røper han heller ingen kilder ved å si det, sier Smørdal.

- Dette er prinsipielt

Thune møtte ikke selv for å følge saken i Norges øverste domstol forrige uke. Han er også ordknapp overfor BT.

— Men for å unngå unødvendige spekulasjoner: Jeg tror ikke jeg sitter inne med informasjon som har noe særlig verdi for politiet i forhold til våpnene, sa Thune.

Samtidig understrekte Thune at han først og fremst vil at saken skal oppklares.

— Dette handler ikke om at jeg ikke vil hjelpe politiet. Dette er prinsipielt. Hvis jeg som forsvarers medhjelper skal måtte vitne, kan man i prinsippet innkalle forsvarere for å be dem om å forklare seg om informasjon som eventuelt inkriminerer deres egne klienter, sa Thune.

Han mente dessuten han er ferdig som privatetterforsker hvis han røper fortrolig informasjon.

- Dramatisk

Dersom Thune må vitne kan det få avgjørende betydning for norske forsvarsadvokaters arbeid.

— Avgjørelsen har dramatiske konsekvenser for moderne forsvarerarbeid. Det er et stadig mer nødvendig for forsvarere å bruke medhjelpere som revisorer, ingeniører eller privatetterforskere. Disse medhjelpernes oppdrag må omfattes av taushetsplikten og vitneforbudet, argumenterte Thunes, advokat, Anders Brosveet, i Høyesterett.

Politiet og påtalemyndighet mener imidlertid at vitneforbudet må tolkes snevrere, og at Thune har vitneplikt om informasjon som kommer fra tredjepersoner.

Samtidig sier statsadvokaten at det kan være tilfeller der informasjon fra tredjepersoner kan omfattes av taushetsplikten.

— Det kan tenkes at konkrete oppdrag fra en klient, som å hente ut kontoutskrifter eller snakke med navngitte personer, må regnes som betrodd informasjon. I sin avgjørelse har Gulating lagmannsrett tolket regelverket på en unyansert måte, sier Smørdal.

Det kan derfor tenkes at Høyesterett ikke vil ta stilling til om Thune må vitne, men heller sende saken tilbake til lagmannsretten for en ny vurdering.