— Det stemmer alt sammen, humrer den samme Thorbjørn Danielsen som i 1949 på fjerde forsøket klarte å forfalske dåpsattesten fra Sandvikskirken, og bare 14 år gammel dro til sjøs «for å bli voksen» og for å kunne sende penger hjem.

Sjømannslivet endte fire år senere med arrestasjon og internering i New York, da Thorbjørn måtte se akterenden på Bergenskes MS «Castor» forsvinne utover Hudson River.

— Jeg var bare i land etter noe øl, og der gikk båten, forteller han, nå 68 år gammel og snart pensjonist etter 40 år i kommunens tjeneste. Årene på sjøen brakte ham fra Svalbard til Afrika.

— Jeg ble sittende 71 dager på Ellis Island fordi de ikke fant papirene mine om bord i båten som hadde seilt fra meg. De lette nemlig i feil «Castor», det var to av dem på den tiden.

Oppholdet på Ellis Island var et mareritt, med «vold og faenskap». Og utsikt til Frihetsgudinnen. Omsider ble Thorbjørn sendt hjem til Norge og Bergen med «Stavangerfjord» og med beskjed om ikke å vise seg i USA på 99 år.

Paradoksalt nok fikk han i voksne år tilbud om en USA-tur.

Men ikke tale om. Det landet vil han aldri mer sette sin fot i.

Hemmelighetene

Historien om Thorbjørn Danielsens brutale møte med New York er beskrevet i Edvard Pettersen og Hans Brundtlands nye bok «Sjøfolkenes hemmeligheter», en oppfølger av fjorårets maritime boksuksess «Vi som dro til sjøs».

Begge bøkene handler om norsk ungdom som dro til sjøs på 1950- og 1960-tallet, med eventyrlige og dramatiske opplevelser i fremmede havner og farvann.

— Den første boken fikk en sånn overveldende mottakelse at nummer to bare måtte komme, sa Edvard Pettersen da han i navy-lokk presenterte oppfølgeren om bord på MS «Jupiter» ved Skolten i går.

Innrammet av sjanti-koret Navy Vocalis fra Haakonsvern og skuespilleren Yngve Seterås som formidlet maritime godbiter fra boken.

Betalte med pengelodd

Og på fremste rad satt et utvalg av sjøfolkene som har bidradd til boken med sine amatørbilder og gode historier.

For eksempel historien om sjømannen på Westfal-Larsen-båten MS «Risanger» som ble oppsagt midt ute på Stillehavet og satt på sjøen i lettbåt.

Heldigvis var kapteinen en spøkefugl.

Eller den om norske sjøfolk på Afrika-kysten som brukte utgåtte pengelodd som betalingsmiddel til lokale jenter som trodde det var dollarsedler de fikk.

Så vanlig var de verdiløse pengeloddene som betalingsmiddel at en bareier nektet å ta imot vanlige pengesedler.

«Slik ser norske pengesedler ut», sa han og åpnet en safe stappfull av utgåtte halvlodd.

Svein Kåre Wallem forteller i boken om kapteinen som før stortingsvalget i 1967 kastet over bord stemmesedlene for kommunistpartiet og Sosialistisk Folkeparti. Han var Høyre-mann.

Kenneth Brophys fikk sparken fra en Mowinckel-båt og ble satt på land fordi han som tillitsmann klaget og forlangte nye madrasser i en båt han mente var nedsarvet.

— I New Orleans sto det plutselig en ny Mowinckel-kokk i byssen og sa «jeg skal overta», forteller Brophy i boken.

Representanten for Sjømannsforbundet grep ikke inn.

100 samtaler

Boken inneholder historier og «hemmeligheter» fra samtaler med mer enn 100 sjøfolk. Her er det meste fra lystige barbesøk med påfølgende DDT-sprøyting - til velferdsbesøk av Hjallis, Wenche Foss, Kupper'n og Bjørn Wirkola. Men også traurigere ting om alkoholisme, sinnssykdom, dødsfall og drap.

— Sånn sett går vi nok litt dypere enn i den første boken, sier Hans Brundtland. Han beklager at denne «handelsflåtens gullalder» ennå ikke har fått en historisk grundigere behandling enn den har.

— Det er fint lite som finnes. Sjøfolkene fra femti- og sekstitallet er på en måte blitt glemt, midt mellom krigsseilerne og oljeeventyret, sier Brundtland.

TIL SJØS: Thorbjørn Danielsen fra Bergen (til venstre) dro til sjøs som 14-åring i 1949 etter å ha forfalsket dåpsattesten sin. Her med skipskolleger om bord på «Venus» tidlig på 1950-tallet. Senere ble han akterutseilt i New York, internert i 71 dager og nektet innreise til USA i 99 år.<br/> FRA BOKEN «SJØFOLKENES HEMMELIGHETER»