Tepperullen på godsterminalen i Svolvær er tung. Fryktelig tung. Den 24 år gamle trailersjåføren sliter med løftet, og kollegaen fleiper med ham.

— Du får ta i litt ekstra!

Det gjør Thor-Einar Stemland. Tjue år senere husker han ennå smellet i ryggen. Teppeløftet i Lofoten var ouvertyren til ubeskrivelige smerter og lange sykefravær i årene som fulgte.

Å bøye seg for å løfte en bøtte, eller et lite feilsteg på stuegulvet, kunne sette ham ut av spill i månedsvis.

— Jeg kunne bli liggende på stuegulvet ute av stand til å røre meg. Jeg klarte ikke gå på toalettet uten hjelp. Kroppen var helt skeiv. Jeg holdt på å bli uføretrygdet, sier Stemland.

I dag er 44-åringen i full jobb som intensivsykepleier på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Arbeidet innebærer svært tunge løft. Stemland har likevel bare vært sykmeldt to dager på tre år. Hvordan han klarte det?

— Trening, trening, trening. Det har vært et vanvittig slit med stor egeninnsats de siste tre årene, og jeg har virkelig kjempet for å unngå uførepensjon.

Med stor intensitet trente han i to år opp ryggmuskulaturen hos en kiropraktor. Siden har han trimmet på egen hånd.

Stemland er overbevist om at dette er eneste måte å forebygge vond rygg på.

— Legger man seg ned, får man virkelig trøbbel. Man må ta tak i sitt eget livsproblem, er min holdning.

Tommelfingerregelen hans er å gå en tur hver dag i minst tre kvarter, gjerne etter at tvillingene på to år har lagt seg. I perioder går han på fjelltur flere ganger i uken, ofte sammen med «klubben».

— Tre kolleger med dårlig rygg går sammen. Det hjelper på motivasjonen. Dørstokkmilen kan være høy.

— Har du vondt i ryggen nå?

— Jeg kjenner ryggen hver dag, men det gjør ikke vondt. For tro meg, jeg vet hva det betyr å ha vondt i ryggen.