– Jeg er 103 år, synet mitt svikter og jeg må nesten få komme inn et sted hvor noen kan ta seg av meg. Jeg kan ikke være alene, sier Thea Amanda Andersen.

Selv om hun bare så vidt kan se dem – og knapt høre dem når de roper høyt – sitter hennes to sønner Jonny (63) og Hendry (67) rundt henne i stuen i Tertnesveien.

Med unntak av en kort periode på formiddagen – og når Thea hviler middag – er en av barna hennes alltid til stede frem til hun legger seg i halv ti-tiden om kvelden.

Sønnene, og søstrene Sally (83) og Ellinor (78), gjør sitt beste for å ta seg av sin aldrende mor.

– Fordelen for oss er at vi er pensjonister, ellers hadde det aldri gått, sier Hendry.

Fikk angst av isolasjon

I september søkte familien om langtids sykehjemsplass på vegne av moren. Da var Theas syn og hørsel så svekket at hun hadde store problemer med å klare seg. Etter den tid har tilstanden forverret seg, og isolasjonen har ført til frykt og et sterkt behov for å ha noen rundt seg.

– Hun fikk en enorm angst. Vi måtte være her hele døgnet, forteller yngstesønnen Jonny.

For snart fire uker siden fikk familien avslag på søknaden. Kommunen skriver i vedtaket at 103-åringen oppfyller kriteriene til sykehjemsplass, men har ikke noen seng å tilby.

Derfor må Thea vente på at noen av sykehjemsbeboerne i Åsane faller fra før hun får et nytt hjem.

– Kommunen gambler

Jonny sier han ville gi kommunen en ekstra sjanse før han gikk videre med saken.

– Men det var umulig å få tak i noen. De var i møter hele tiden, sier han.

Da han forrige uke leste i Bergens Tidende om Seniorsakens krisetelefon for problemer i omsorgstjenesten, ringte han og fortalte om sin historie.

To ganger om dagen kommer hjemmesykepleien innom Thea for å se til at alt er i orden. For en dame som trenger kontinuerlig hjelp, overlates dermed mye til familien.

Brødrene Andersen er oppgitt over at de må bruke nærmest all sin fritid for å se til moren.

– Kommunen gambler på at vi er her. Vi har ikke samvittighet til å kutte ut hjelpen for å demonstrere, sier Jonny.

– Da hadde hun mistet livsgnisten, sier storebror Hendry.

Jobbet i hagen som 100-åring

Livsgnist har Thea foreløpig nok av. Bortsett fra de fysiske skavankene, er hun imponerende oppegående. Den nedadgående helsetilstanden er en helt ny situasjon for henne.

I en alder av 100 år spadde Thea i hagen sin. Hun laget sin egen mat helt frem til for ett år siden. 103-åringen mener hardt arbeid har gitt henne et langt liv.

– Det er det som gjør at jeg er blitt så gammel og er så frisk i «hausen». Jeg er et arbeidsmenneske fullt og helt. Så nå må nesten jeg også få fri, sier Thea.

Hun forteller at hun håper på å få komme på et sted hvor noen tar vare på henne, gir henne mat og skifter klærne hennes.

– Det kommer jeg til å bli veldig glad og takknemlig for.

  • Hva synes du om tilbudet til Thea? Diskuter saken her!
Paul S. Amundsen