Nå skal kommunen sette i verk tiltak for å stoppe eller begrense forurensningen fra disse tre bossfyllingene: Hjortland, Slettebakken og Rådal.

I 1989 ble det gjort opp status for om det var grunn til å frykte at noen av de 26 nedlagte bossfyllingene lekker forurensning til miljøet. Konklusjonen var at det var mistanke om at 12 tidligere fyllinger kunne ha spesialavfall og at det var grunn til å kartlegge innholdet. I 1995 ble det foretatt ny vurdering og den viste at situasjonen stort sett var den samme som seks år tidligere.

De senere år er det så gjort nye undersøkelser. Det har ført til at det er gjennomført tiltak på noen av de nedlagte bossfyllingene. I nær fremtid vil det bli fremmet forslag for politisk behandling om tiltak for å stoppe forurensning til miljøet for de tre deponiene Hjortland, Rådal og Slettebakken.

Slettebakken ille

Som tidligere skrevet i Bergens Tidende, skal store mengder forurenset masse fra den gamle bossfyllingen på Slettebakken fjernes. I tyve år, frem til 1960, ble det dumpet 190.000 kubikkmeter avfall der. I ettertid har det vist seg at det lekker PCB og andre miljøgifter fra den nedlagte bossfyllingen. Det fører blant annet til at Tveitevatnet er svært forurenset.

Kommunen har ikke avgjort hvor de forurensede fyllmassene skal plasseres. I dette tilfellet er det problematisk å bli kvitt massene fordi de inneholder spesialavfall i store mengder. Byråd Lisbeth Iversen har sagt til BT at kommunen jobber med å få i havn avtale om trygg lagring i fjelldeponi.

Sigevann i Rådal

Sigevann med store mengder næringssalter fra den nedlagte fyllingen i Rådal blir samlet opp og ført i rør til et kloakkrenseanlegg ved Flesland. Men dette anlegget fungerer ikke fullgodt

Miljøgeolog Fritz Hafner i Grønn etat i Bergen kommune forteller at dette renseanlegget må oppgraderes for å tilfredsstille EU-krav. Vannet fra renseanlegget renner ut i Raunefjorden. Rådalsdeponiet er det største i Bergen. I alt 3,7 millioner kubikkmeter boss ble dumpet der.

— I perioder med mye regn hender det at inntaket, som samler opp sigevannet fra den gamle bossfyllingen, ikke klarer å ta unna alt vannet. Av og til renner det derfor forurenset overvann ut i Melkeviken. Dette må vi gjøre noe med, sier Hafner.

Flere tiltak på Hjortland

På Hjortland ble det gjennomført tiltak i 2002.

— Det renner en bekk gjennom det gamle deponiet. Bekken vasket ut tungmetall og næringssalter. For å redusere problemet ble det gravd avskjærende grøfter. Det førte til mindre utvasking. Men målet om å stoppe forurensingen ble ikke nådd. Derfor må vi nå sette oss ned for å finne en bedre løsning. Kanskje blir det aktuelt å rense sigevannet. I bekken ser vi unormal soppvekst som ødelegger for fisk og annet liv i bekken, sier Hafner.

— På fyllplassen på Ytre Hope på Grimstad laget vi avskjærende grøfter tilsvarende på Hjortland. Dette har ført til forbedring, men vi vil følge utviklingen i tiden som kommer. Ingen av de andre fyllingene gir grunn til bekymring, selv om noen av dem må ha mer jordpåfylling, sier Hafner.