— Det var kjekkere før, sier Karin Salhus og myser mot septembersolen. Hun og ektemannen Sigmund har benket seg i østveggen der de nyter sensommeren og en sein frokost.

Soltun heter familiens røde rede bak NAF-hytten på Kvamskogen. Hytten har vært i familiens eie siden 50-tallet. I solveggen denne vakre dagen svarer Soltun til navnet.

Mye har skjedd på Kvamskogen, særlig de siste årene. Ikke alt har vært til det bedre, mener de to.

Stiene ble bilveier

Sigmund Salhus forklarer:

— Der vi før gikk på stier i skogen er det kommet bilveier. Når vi er ute for å plukke bær, føler vi ofte at vi tråkker inn i hagene til folk. Stien opp til Soltun smyger seg mellom trærne fra campingplassen like nedenfor. Der er samtlige vogner på plass for vinteren.

— Mange spør meg hvorfor jeg ikke har bilvei helt opp hit, ler Sigmund Salhus og peker utfor terrassen.

— Det får nå være grenser, legger han til.

Ikke bare negativ

Også Erik Bjerring Hansen, formann i Kvamskogen Vel føler grensen er nådd. Flere av de nye reguleringsplanene med totalt 350 nye hyttetomter åpner for nye kjøreveier i fjellsidene. Særlig de veiene som går gjennom etablerte hyttefelt som i Furedalen, ønsker Bjerring Hansen bort.

I andre felt, som Gråsteindalen, nord for riksveien, gjør nyveien ingen skade. Tvert imot. Så selv om Bjerring Hansen er kritisk, er han ikke mot all videre utbygging.

Det er heller ikke Kåre Femsteinevik, som eier Jonshøgdi Fjellstove og området rundt. Der ønsker Femsteinevik å få omregulert 30 mål til hyttebygging.

— Kommunen kan gjerne være restriktiv med veibyggingen, mener Femsteinevik.

Skinnende velstand

Oppe på Kvinnhovden, nesten en kilometer nord for riksveien, ligger en klynge staselige hytter. Tett som i et byggefelt i byen, med alpinanlegget et drøyt steinkast unna og vinterbrøytet bilvei til døren.

Borghild Foldnes legger siste hånd på årets hyttebeising. Den femte siden hytten sto ny påsken 1998. Hytten, som i grunnflate er like stor som familiens hus på Sotra, skinner velstelt i høstsolen.

Familien Foldnes drar på hytten nesten hver eneste helg og setter pris på å slippe å gå til fots fra riksveien vinterstid.

— Men jeg kunne godt klart meg uten veien, bedyrer Borghild Foldnes.

— Synes du kommunen skal tillate flere vinterbrøytede veier?

— Jeg synes det er vanskelig å nekte andre goder vi selv har fått, sier hun med et smil.

Det samme svarer Roy og Marit Lavik i nabohytten. De er også på Kvamskogen for å svinge malerpenselen. En innleid gravemaskinkjører klargjør for påbygg.

— Da vi kjøpte tomt, telte det mye å slippe å vasse i meterhøy snø fredagskvelden, sier Roy Lavik.

Roy og Marit tar seg en pause, hviler underarmene på terrassegjerdet og skuer over naboenes tak mot fjellsiden på andre siden av dalen. Så mye velstand her oppe på Kvinnhovden. Hytteprisene avspeiler at mange misunner dem dette.

Oppe bak hytten stiger Frode Nygård av gravemaskinen, tråkker ned bakken for å ta del i diskusjonen. Arbeidskaren Nygård har sett mye flott på Skogen.

— Hyttene her oppe har bad som er større enn det jeg har hjemme, flirer han og legger til:

— Mørekjøkken, badstu. Og Chesterfield. Det blir dyrt da.

MALER HYTTEN: Roy og Marit Laviks røde hytte med grønne karmer skal bli nesten sort med røde karmer. De to setter pris på å ha vinterbrøytet vei til døren.
Foto: Rune Sævig