HAN LAR fingrene gli over kornaks stive som piassavabuster. Øynene er lukket og vendt mot himmelen når astrolog Per Henrik Gullfoss vandrer rolig gjennom traktorsporene. På vei mot en ny manifestasjon av fenomenet som har en egen evne til å fascinere og irritere, gripe og engasjere. På vei mot en ny kornsirkel.

Hva er disse formasjonene egentlig?

Et uforklarlig paranormalt fenomen eller menneskelig åkergraffiti?

VIDEOKAMERAET tilMartin Aas panorerer sakte over heier og kornåkre på den sørvestengelske landsbygden. Han jobber med sin debutfilm.

Dagens kulisse er foreløpig den søvnige landsbyen Fosbury på grensen mellom Wiltshire og Hampshire. I fokus er turleder Gullfoss i fargerik batikkskjorte og en assistent med dårlig GPS-dekning. Det står utenfor puben George's Inn, og studerer et digert kart.

Så nikker Gullfoss, folder igjen kartet og veiver med armen. Martin Aas og resten av gruppen på 14 nordmenn på tur i regi av alternativmagasinet Ildsjelen, setter seg inn i leiebilene.

Og plutselig: En intrikat formasjon åpenbarer seg i en skrånende hveteåker.

— Her er vi, dere. Åååh! Er det ikke fantastisk?

HERTFORDSHIRE, 1678: I nattemørket har han sett et merkelig lys over jordene. Dagen etter får bonden seg en støkk når en geometrisk figur av nedlagt korn er dannet i havreåkeren. Sirklene er laget med slik presisjon, at bonden mener det må være djevelens verk. Ingen dødelig mann kunne ha gjort noe lignende, slås det fast i artikkelen «The Mowing-Devil» i nyhetspamfletten fra 1678. Mange regner dette for å være den første skriftlige beretningen om kornsirkler.

I SØR-ENGLAND , spesielt i Wiltshire og Hampshire, oppstår det flere hundre kornsirkler hvert år, og hit valfarter turister, spirituelle og fagfolk - til høyst blandet mottakelse fra kornbønder og grunneiere.

Entusiaster knytter tettheten av sirkler i dette området til de mange monumentene og gamle helligsteder. I Wiltshire ligger Stonehenge, og ikke minst verdens største og eldste steinsirkel Avebury. Dette skal underbygge kornsirklenes åndelige dimensjon, som mange tiltrekkes av. Men her rynker skeptikere på nesen. Hellig?

Dessuten mangler det ikke på folk som vil ta æren for sirklene.

De første var Doug Bower og Dave Chorley. I 1991 slo engelske aviser opp at de to pensjonistene skulle ha laget alle kornsirklene i landet siden 1978 ved hjelp av jernstang, planker og tau. Doug og Dave fikk imidlertid et forklaringsproblem. For hvordan kunne da kornsirklene oppstå samme natt både helt sør og nord i landet?

FLERE ANDRE grupper påberoper seg opphavet til mønstrene i dag, som gruppen TheCirclemakers . Men entusiastene beskylder sirkelmakerne for å mangle dokumentasjon for sine bedrifter. Til dette svarte John Lundberg i The Circlemakers til National Geographics News i fjor:

— Det vil jo knuse mysteriet. Mytene, folkloren og energien folk legger i det, er en del av kunsten.

Det er uansett enighet om at en del av kornsirklene er utført av mennesker. Blant annet på oppdrag fra firmaer, TV-kanaler og tidsskrifter.

— Men til folk som kategorisk påstår at alle er menneskelagde, kan jeg bare si at de vet for lite, hevder Eva-Marie Brekkestø, leder for Norsk Kornsirkelgruppe.

Siden hun «oppdaget» kornsirklene i 1997, har Brekkestø nistudert fenomenet. I vår ga hun ut boken «Kornsirkler - underverk i åkeren». Her redegjør Brekkestø for kornsirklenes historie, og oppsummerer tilgjengelig forskning. Hennes konklusjon er at minst 80 prosent av disse forblir et mysterium. Hun støtter seg blant annet på en amerikansk forskningsgruppe, kalt BLT-research. Biofysikerne William Levengood og Nancy Talbott har undersøkt 250 sirkler i ni forskjellige land. Ifølge BLT, viser analysene endringer i korn og jordsmonn i mange sirkler.

VARMEPRODUSERENDE energier (mikrobølger), sterke magnetiske felt og uvanlige elektriske impulser er ofte involvert. Stråene er gjerne presist bøyd, ofte oppsvulmet og strukket i leddene, gjerne flettet og lagt i spesielle mønstre. Kornet er ikke skadet og har ingen merker etter mekaniske eller menneskelige inngrep, som plankemerker eller gjørmegriseri, ifølge BLT.

Den nederlandske fysikeren Dr Eltjo Hasselhoff har argumentert for at kornsirklene kan være dannet av kuleformede lyskilder. Dette skal harmonere med flere vitnesbyrd fra personer som skal ha vært til stede der kornsirkler oppstår, som Brekkestø gjengir i boken. Noen hevder å ha opplevd virvelvinder, andre har sett «lysballer» eller andre lysfenomener.

Enkelte forskere mener lyset kan være elektrisk ladet luft, kalt plasmavirvler - ikke ulikt kulelyn. Slike virvler skal kunne avgi lys og mikrobølgestråling. Men avanserte mønstre? Der må forskningen melde pass.

TIRSDAG 20. JULI sitter healeren Magnhild Almelid fra Arna i en åker i Wiltshire og rister. Noe er i gjære i den lumre luften.

Dagen begynte som vanlig med morgenmøte for Ildsjelen-gruppen. Møtet ble rundet av med at deltakerne lukket øynene og visualisere at en ny kornsirkel skulle oppstå. Den skulle være identisk med motivet til en av deltakernes halskjedeanheng.

Ventetiden har gått med til å besøke Stonehenge, og nå siler svetten etter å ha forsert ulendt terreng på vei til en annen formasjon. På avstand fra høyden - en imponerende tredimensjonal kubeaktig figur. På bakkeplan ligger kornet i ulike retninger i et detaljert system. Igjen dukker spørsmålet opp i gruppen.

Dette skal liksom være menneskeskapt?

PER HENRIK GULLFOSS mener mønstrene er så kompliserte at det overgår hva mennesket kan klare å få til i løpet av noen nattetimer. Hvorfor velger de fleste da å tro at det finnes noen spøkefugler, med en enorm matematisk viten, fantastisk mytologisk kunnskap og enorme kreative ressurser, som bruker hele sommeren til å løpe rundt og lage kornsirkler for å lure troende New Age-folk ut på de britiske vidder, spør han.

Gullfoss tror det er krefter utenfor vår kontroll, logikk og vitenskap som lager avtrykkene. Disse forsøker å kommunisere med oss gjennom kornsirklene. Det er bare så mange som ikke har forstått det ennå.

  • Det er uforklarlig, derfor er det lett å avvise. Men jeg synes det er underlig at ikke flere vil sette seg inn i fenomenet. Det er som en rosa elefant sitter i stuen din, og så benekter du at rosa elefanter finnes, sier Gullfoss.

SÅ BEGYNNER DET å røre seg i åkeren. Mens Magnhild Almelid mediterer, begynner armene å dirre, før resten av overkroppen følger etter. Rett ved sitter Elisabeth Mathilde Jacobsen og kjenner en varme bre seg fra skuldrene. Martin Aas har lagt bort kameraet. I dag vil han føle, ikke filme. Derfor ligger han paddeflat og kjenner på sterke strømninger mot hodets energisenter, som i New Age-kretser kalles kronechakraet.

Kraften er åpenbart sterke saker - hvis man er åpen for det, virker det som. For som Asbjørn Langsæter røper:

  • Jeg vet ikke om jeg er underutviklet, eller noe. Men skal jeg være helt ærlig, kjenner jeg ingenting.

ERLING E. GULDBRANDSEN , professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, har gjennom flere år fordypet seg i forskning og litteratur om kornsirkler. Hans konklusjon: Mange er menneskeskapt. Men enkelte formasjoner har mye, ikke uforklarlig, men «uforklart» ved seg, at det er for enkelt å avfeie fenomenet.

Han viser til noen av de samme funnene som Eva-Marie Brekkestø trekker frem. Som elektromagnetiske felt, lysfenomener og celleforandringer i kornet. Og en spesiell formasjon som oppsto rett ved Stonehenge for 14 år siden:

PÅ ETTERMIDDAGEN 7. juli 1996 passerer en pilot med sin fireseter over Stonehenge på vei til Thruxton småflyplass med en passasjer. Under seg ser piloten bare de vanlige uberørte åkrene. Passasjeren tar bilder av området.

En time senere er han igjen på vingene, nå med andre passasjerer. Piloten blir målløs. Nå brer en gedigen kornsirkel utover på det samme jordet. Den 250 meter lange formasjonen, som ser ut som et krummet tusenben, består av totalt 151 sirkler, skal det vise seg. Avtrykket er perfekt. Flere vitner mener den må ha oppstått i løpet av få minutter.

Guldbrandsen vet ikke hva han skal tro. Han holder alle muligheter åpne i påvente av videre forskning,

  • Det er lett å rygge når man ser hva New Age-folk og andre legger i kornsirklene. Men jeg ønsker å se mer kritisk, systematisk forskning. I motsetning til fenomener som spøkelser og gjengangere, ligger kornsirklene der tilgjengelige og åpne.

Åsmund Bjørnstad, professor i planteforedling ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås er aktuell med en bok om kornets historie. Kornsirkler får neppe mye plass her. Han mener likevel at noen av funnene til amerikanske BLT er interessante - for eksempel de oppsvulmede leddknutene på kornet i noen formasjoner. Amerikanerne nevner også at kim og spireevne i noen tilfeller blir ødelagt.

  • Jeg kan ikke vurdere hypotesene om hvilke fysiske krefter som kan være i sving. Men slike endringer får man ikke til med vanlige mekaniske innretninger, sier Bjørnstad.

KORTESJEN med leiebiler er igjen på veien. Ildsjelene har mye å fordøye etter dagens energiske opplevelser. Fortsatt har mønsteret de visualiserte på morgenen til gode å vise seg i de britiske åkrene. Men Martin Aas depper ikke.

— Det er morsomt hvis det skulle skje. Hvis ikke ødelegger det ingenting, sier han. Aas karakteriserer seg som en åndelig person. Han elsker å oppleve ting, stå ute i kornåkeren og kjenne seg forbundet med «hva det nå er». 30-åringen føler derfor ikke han har noe å bevise.

  • For min del er det enkelt. Jeg synes det er kjedelig når alt må forklares. Kornsirklene må oppleves.

Eva-Marie Brekkestø hører ikke til New Age-miljøet eller alternativskolen. Hun føler ingen sterke energier, mediterer ikke og leter ikke etter noen dypere mening. Så hvorfor tilbringe ferien på å tråle mål etter mål med kornåkre i Wiltshire hver sommer?

  • En voldsom fascinasjon, sier Brekkestø. Eller som hun skriver i boken sin: Kornsirklene er ikke et problem som skal løses, men et mysterium man kan delta i.

KJENNER PÅ KRAFTEN: Healer Magnhild Almelid (til v.) fra Arna og Elisabeth Mathilde Jacobsen kjenner på kornsirkelens kraft gjennom meditasjon.