• Steike så herlig fort det går. Eg gruer meg visst. Ååå, der fikk eg sug i magen!

Plutselig er vi på vei fra Vetrlidsallmenningen til Fløyens flate topp, i 30 kilometer i timen.

I et blått lyn fra Sveits.

Sammen med en vognlast fløibanetestere.

Kor ble det forresten av Proms gate, Fjellveien og Skansemyren?

Det går så det plystrer oppover den nylagte skinnegangen, seks meter i sekundet, påstår primus Fløibane Trond Amland.

Han har invitert et par hundre skoleelever fra Rothaugen og St Paul skole for å teste «nye Fløibanen», fra a til å. Og 50 ISS-ansatte. Syv guider fra Bergen Guide Service får også luftet de røde uniformene.

En radioappell på morgenkvisten har dessuten lokket en stim med pensjonist-ektepar som gjerne vil ha med seg dette bergenske førstedagsstempel.

Og fire 2-åringer med vennlig voksent følge fra Kalfarveien Barnehage. Lille blide Alida på en stødig arm har det frydefullt gøy og synes det er topp å være testpilot.

Drille rutiner

Alt dette for at Fløibanens ansatte skal drilles i rutiner, teste billettlesere, stoppe og starte på mellomstasjonene. I det hele tatt.

Finnes det mulige svakheter i systemet før grand galla-premieren på åpningsdagen førstkommende fredag, så skal de finnes NÅ.

Rett forbi Skansemyren går regnet over i snø. Vi trekkes opp i vinteren.

— Men dette går helt greit, som ventet, nikker sjefen fra toppen av trappen på øvre stasjon, også kjent som Fløyen.

Han er proppfull av lovord om den jobben mange har gjort de siste syv ukene.

— Jeg er imponert over våre leverandører, men ikke minst over innsatsen og stå på-viljen hos Fløibanens egne folk, det har vært jobbet dag og natt i et fantastisk flott lagarbeid, roser Amland.

Og geileder en gruppe elever tilbake i vognen. Den røde denne gangen. Teste, teste.

Drømmer om Fløibanen

Og testdagen er nøye planlagt. Her skal ingenting være uprøvd. Elevene er delt inn i røde og grønne grupper, med røde og grønne lapper.

Noen får beskjed om å ta banen til første stopp, gå av, vente på motgående bane og gå på den. Andre får direktetur til toppen - en tivoliopplevelse som knapt tar tre minutter.

— Dette var høyeste fart, men til daglig skal vi gå saktere, med fire meter i sekunder, bare ørlite fortere enn de gamle banene, som gikk med tre komma syv meter i sekundet, orienterer Amland.

Han påstår han at han sover godt om natten, tre dager før premieren.

— Men jeg drømmer selvfølgelig om Fløibanen, legger han smilende til.

Og roper til testgjengen: - Alle med grønne skilt går opp trappen, rundt og gjennom porten og venter på neste bane.

- Helt topp

Det bærer utfor. Ned i regnet. Med 90 gratispassasjerer om bord. Med et umerkelig mykt støt ender testturen med Gangloff'en på nedre stasjon.

Amland er fornøyd. Bare små mangler i opplegget er avdekket. Det går greit å ordne. Nå kan bare fredagen komme. Da skal vognene døpes og Kirkens Bymisjon få gavesjekk etter salg av gamleskinnene.

— Helt topp dette, synes ekteparet Terje W. Hermansen (72) og Bergljot Hermansen (69) fra Laksevåg, på vei opp på tur nummer to for dagen.

Støyen fra vognene syntes de var «moderat» og farten var «helt grei».

— Fort og gale, spøker fru Bergljot, som også synes at Fløibanen har behold sin 84 år gamle sjarm.

I KØ: Allerede i god tid før klokken 12 i går hadde testkåte bergensere stilt seg i kø utenfor Fløibanen. (Foto: Arne Nilsen)