– Jeg blir lei meg når våre medlemmer blir tatt. Det er noe dritt. Men hos oss er vi helt klare på at det er nulltoleranse på dopbruk, sier Sverre Valeur, daglig leder i Sprek og Blid.

Fire personer er blitt avslørt på hans treningssentre etter at de uanmeldte dopingkontrollene startet for rundt ett år siden. De fire er nå utestengt fra senteret.

– Jeg tror doping foregår på alle treningssentre i Norge, og det er viktig at folk blir tatt. Den preventive effekten er betydelig, sier Valeur.

Godkjent på forhånd

Bransjen ønsker strengere kontrollrutiner, men på treningssentrene kan Antidoping Norge bare teste folk som på forhånd har godkjent det. Det er Valeur kritisk til.

– Det er det samme som å kun bøtelegge folk som har skrevet under på at de vil bli tatt i fartskontroll, mener Valeur.

Likevel har 22 prosent av dopingprøvene Antidoping Norge har tatt hittil i år, vært positive. Ordningen startet for første gang i fjor. Da ble det gjennomført 15 kontroller, og totalt 57 personer ble testet. I gjennomsnitt ble én person avslørt pr. kontroll. Dopingjegerne fortviler likevel over at de på langt nær klarer å ta alle som doper seg.

– Testene vi gjennomfører, viser at dopingbruk er et betydelig problem. I Danmark må alle som er medlem av et treningssenter akseptere å bli dopingtestet. Denne ordningen burde vi hatt i Norge også. Slik det er i dag, får vi ikke tatt alle som doper seg, sier rådgiver i Antidoping Norge, Frode Hestnes.

Ønsker kriminalisering

Testene blir gjennomført på bakgrunn av tips fra treningssentrene selv eller gjennom stikkprøver. Antidoping Norge mener bruk av doping må kriminaliseres.

– Det er bekymringsfullt å se hvordan terskelen for bruk blir lavere, og gjennom internett er tilgjengeligheten enklere enn noen gang, sier Hestnes som tror kriminalisering kan endre dette.

Han får støtte fra leder i Norsk Treningssenterforbund, Jorunn Foss.

– Det er så utrolig mange ungdommer som blir ødelagt av doping, så her burde politikerne gjort bruken ulovlig. Det er rett og slett trist at det ikke gjøres mer fra myndighetenes side, sier Foss.

«På-papiret-lov»

Statssekretær Astrid Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet sier regjeringen ikke vil kriminalisere dopingbruk.

– Konklusjonene fra ekspertene har så langt vært at det ikke er noen sammenheng mellom bruk av anabole steroider og voldsbruk. Derfor har vi ikke tatt dopingbruk inn i straffeloven, sier statssekretæren.

Hun tror også at det kan bli vanskelig for politiet å kontrollere dopingbruk.

– Dette kan veldig fort bli en «på papiret-lov». Da er vi like langt, sier Aas-Hansen.

Bjørn Barland er førsteamanuensis på Politihøgskolen, og er en av landets fremste forskere på dopingbruk.

– Vi vet for lite om sammenhengen mellom voldsbruk og doping. Det er enkelte ting som tyder på at en har lettere for å havne i slagsmål dersom en bruker dopingmidler, men det kan også skyldes andre ting. Det er forsket for lite på dette, og derfor bør en vente med kriminalisering, sier Barland.

I løpet av høsten legger han frem en rapport om dopingbruk blant unge.

– Funnene viser at bruken av doping er ganske stabil. De som har deltatt i undersøkelsen sier også at de stort sett tar det for å få en finere kropp, sier Barland.

– Umulig å ta alle

– Omfanget av kjøp og salg av dopingmidler er stort, sier politiadvokat Lisa Førde Refsnes.

– Det er umulig å ta alle som formidler stoff. Så lenge man kan tjene penger på det, er det grunn til å tro at dette vil fortsette i stort omfang, sier Refsnes.

Ifølge henne er det «utrolig lett» å få tak i dopingmidler på internett.

– I det ene øyeblikket sitter du og handler klær, i det neste er du på en nettside der du kan kjøpe anabole steroider. Dette ufarliggjør hele prosessen, sier politiadvokaten.

I vinter avslørte politiet et landsomfattende doping— og narkotikanettverk med utgangspunkt i Sunnfjord. 63 personer ble siktet, og narkotikabeslagene hadde en gateverdi på rundt 55 millioner kroner. De fleste av de 63 personene som ble siktet i vinter, er nå dømt. Refsnes er en av dem som har jobbet med dopingsaken i Førde.