Det er fire og et halvt år siden Karoline Dyrhol Slenes røk korsbåndet i seriekamp mot Stabæk. Siden den gang har Tertnes trent aktivt med å forebygge slike skader, og har lykkes med det.

Oppskriften er et treningsopplegg utviklet av fysioterapeut Grethe Myklebust, og tilrettelagt av Tertnes' fysioterapeuter.

— Må følge opp selv

— Vi har jobbet tett med laget på forsesongen for å lære spillerne håndballspesifikke øvelser som skal forebygge korsbåndsskader. I løpet av sesongen må de følge opp på eget ansvar, sier fysioterapeut i Tertnes, Gregor Monsen.

Også Byåsen har unngått den alvorlige skaden de fire siste årene ved å drive forebyggende trening hver uke med sin fysioterapeut Maria Sommervold.

Men de to kubbene er enestående i norsk damehåndball når det gjelder korsbåndsstatistikk. Alle de andre klubbene i forrige sesongs eliteserie har nemlig hatt slike skader i løpet av de siste fire årene. Det ønsker førsteamanuensis ved senter for idrettsskadeforskning, Grethe Myklebust, å gjøre noe med.

Nytt forskningsprosjekt

Nå deltar alle elitelag i damehåndballen i et prosjekt som skal kartlegge hvorfor håndballspillere blir rammet av korsbåndsskader. Forrige uke var Tertnes på testing på Norges idrettshøgskole, der Myklebust og fjorten fysioterapeuter og leger testet hver enkelt spiller i hele åtte timer.

— Formålet er å finne ut hvilke sider ved en idrettsutøver som er en risiko for korsbåndsskader. Det vi ikke vet er hvilke faktorer ved kroppen som gjør at noen får korsbåndsskader. Kvinnelige håndballspillere er blant annet fem ganger så utsatt som mannlige. Vi prøver å finne ut om det har sammenheng med anatomi, styrke, balanse og hvordan man beveger seg, sier Myklebust, som skal følge spillerne i minst tre år og sammenligne data hos dem som pådrar seg korsbåndsskader med dem som ikke gjør det.

Koster flesk

Målet er å redusere antall korsbåndsskader fordi det både er en alvorlig skade, og fordi det koster samfunnet millioner hvert år.

— En korsbåndsskade er en av de alvorligste skadene man kan få på håndballbanen. Det får konsekvenser med slitasje på sikt og koster samfunnet mellom en halv og en million pr. skade, sier Myklebust.

Da håndballagene først startet med forebyggende treningen, sank forekomsten av korsbåndsskader med førti prosent. Det siste året har tallene igjen begynt å stige.

— Hvis man forebygger, går tallene ned. Men det hjelper bare når man trener. Slutter man, går tallene opp igjen, sier Myklebust.

paul sigve amundsen