MEN FOR MILLIONER av mennesker i verdens fattigste og mest krigsherjede land, er hawala-systemet et sikkerhetsnett mot nød og lidelse.

Det brukes for å få frem penger til områder der det ikke finnes vanlige banker. Og det er ikke små summer det er snakk om. Bare fra Bergen er det blitt overført over 50 millioner kroner til Nord-Irak i løpet av to år. Også til Somalia og Afghanistan strømmer det enorme beløp gjennom et system basert på kjennskap og vennskap.

I DENNE UTGAVEN av BTMagasinet får du møte bergenseren som sendte svimlende pengesummer til Kurdistan — og dem som har mottatt pengene i Nord-Irak.

Neste måned må Mehdi Azhand møte i retten. Påtalemyndigheten mener pengeoverføringen er ulovlig. Mehdi selv sier han bare prøver å hjelpe folk i Kurdistan som er avhengig av støtte fra slektninger i Norge.

Et Google-søk på hawala resulterer stort sett i artikler om hvitvasking og terrorisme. Politiet i Norge og USA mener mye av pengene både stammer fra og blir brukt til kriminell virksomhet.

Slike påstander blir møtt med undring blant de mange tusen hawala-brukerne i Nord-Irak. Virksomheten foregår helt åpent. I handlegaten i Suleimaniya henger det tett i tett med reklameskilt for ulike hawala-firmaer.

I løpet av en halvtime på et av kontorene møtte vi kunder som får utbetalt penger fra hele Europa. De jobber som kelnere, butikkeiere og bygningsarbeidere. Felles for dem er at de ikke kan livnære seg og familien av de lave lønningene. Samfunnet er basert på at mer velstående slektninger i utlandet bidrar så godt de kan.

— NORGE ER DET ENESTE landet der det er problemer med hawala-virksomhet, sier innehaver Jabar Jamal ved Faraydon hawala-kontor.

Både han og de andre kontaktene understreker at etterretningspolitiet fører streng kontroll med hvem som får utbetalt penger. De kurdiske myndighetene vil for enhver pris unngå at utenlandsk kapital havner i hendene på lokale terrorgrupper.

Et annet spørsmål er hvordan vestlige myndigheter kan unngå at hawala-systemer blir misbrukt til hvitvasking, slik det er mulighet for i dag.

Seniorforsker Jens Christopher Andvig ved NUPI tar til orde for en legalisering av virksomheten ved at både hawala-kontaktene og lovverket tilpasser seg. Det kan være et forslag norske myndigheter bør se nærmere på. Alternativet vil føre til store problemer for mennesker som allerede har fått sin dose nød og elendighet.