Like før stengetid hos Statens vegvesen i Fyllingsdalen møter vi Zhanargul Shangaliyera. Hun har akkurat strøket på teoriprøven — for fjerde gang. Shangaliyera er fra Kasakhstan, og har med seg ordbok når hun tar prøven.

— Jeg har lest boken fire ganger og klarer øvingsoppgavene, men når jeg kommer hit går det bare ikke, sier Shangaliyera.

Test deg selv: Kan du vikepliktsreglene?

For flertallet av dem som tar teoriprøven, ender det som med Shangaliyera. Det går ikke. I fjor ble teoriprøven avlagt nesten 130.000 ganger i hele landet. Nærmere 57 prosent av dem ble stemplet som ikke bestått.

- Ikke noe kunststykke

— Noe stryk må forventes, men det skulle ikke være noe kunststykke å bestå teoriprøven. De er rett og slett dårlig forberedt, sier Leif N. Olsen, administrerende direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund.

**Les også:

Stryker mer med alderen**

Hver prøve koster 335 kroner. Det vil si at kjøreelevene kunne spart 24 millioner kroner på å lese litt mer i forkant. I Bergen var det 8500 avlagte teoriprøver i fjor. Med en strykprosent på 56 prosent, kastet dermed bergenserne bort nærmere halvannen million kroner på å stryke på prøven.

Olsen mener det er langt mer å spare for elevene om de tok seg bryet med å forberede seg mer.

— De som ikke kan teori før de begynner å ta kjøretimer, trenger flere timer hos kjørelærer. Det blir mye bortkastet tid for kjørelærerne når de må lære vekk helt elementære regler om vikeplikt og trafikkskilting. I tillegg blir det en dyr måte å lære teori på. Vi mener derfor at teorikurs må bli obligatoriske, sier han.

Flere stryker

Ifølge Olsen var det om lag 30 prosent som strøk på teoriprøven før den ble omlagt i 2005.

— Den betydelige økningen i antall som stryker på teoriprøven, kan komme av at færre tar teorikurs. I tillegg ble teoriprøven endret slik at det bare finnes ett riktig svaralternativ. Det har tydeligvis gjort det vanskeligere.

Olsen frykter at den sviktende teorikunnskapen hos kjøreelevene kan føre til flere uhell på veiene.

— Det er jo mulig noen slumper gjennom teoriprøven uten å være forberedt. Kunnskap har stor betydning for kjøreatferden, så det kan ha negativ innvirkning på trafikksikkerheten.

Håver ikke inn

Bente Nygren, seniorrådgiver i Vegdirektoratets trafikantseksjon, jubler ikke over økte inntekter på grunn av de høye stryktallene.

— Dette er et nullprosjekt. Vi skal verken tjene eller tape på det. Prisen på gebyrene reguleres årlig ut ifra hva det koster å gjennomføre slike prøver. Vi ønsker derimot at flere skal stå på prøvene, fordi vi bruker ressurser på dem som kunne vært brukt på de praktiske prøvene, hvor det er ventetid.

Prøver uten pensum

Sensor Helge Pettersen ved trafikkstasjonen i Fyllingsdalen avviser at teoriprøven er for vanskelig.

— Oppgavene er enkle for oss som har sertifikatet. Det handler om trafikale situasjoner som man ser på bilder, alt fra hvilken side man skal kjøre på til betydningen av skilt.

— Hvorfor er det så mange som stryker da?

— Det er svært mange som bare vil prøve for å se hvordan de ligger an. Stryker de sier «jaja, da får jeg vel kjøpe boken», forteller Pettersen som opplever at mange stryker flere ganger på rad.

— Det er ikke uvanlig at en person må ha fem forsøk.

Minst fem forsøk må også Shangaliyera ha. Seks feil for mye på dagens forsøk, viser opptellingen.

— Denne gangen trodde jeg virkelig at jeg skulle klare det. Nå må jeg lese enda mer, sier hun skuffet før hun forsvinner ut døren.

Hvordan gjorde du det på teoriprøven? Fortell om det i kommentarfeltet under!

FJERDE STRYK: Zhanargul Shangaliyera har brukt 1350 kroner på teoriprøve, uten å bestå. Det synes hun er sure penger. Sensor Helge Pettersen ved Bergen trafikkstasjon holder kandidatene under oppsyn.