• Telavåg-tragedien er et skoleeksempel på terrorisme og illustrerer alt som er av krigsrett. Det er for enkelt å kalle det som skjedde for en hevnaksjon, sier menneskerettighetsdommer Hanne Sophie Greve.

SILJE GRIPSRUD

Greve har de siste årene jobbet for å synliggjøre Telavåg-ofrene overfor tyske myndigheter. Hun er også i gang med en dokumentarfilm hvor blant annet ansatte ved Historisk institutt er involvert.

Forleden hadde Hanne Sophie Greve Greve forelesning ved UiB over temaet internasjonal beskyttelse av menneskerettigheter, fulgt av en ekskursjon til Nordsjøfartmuseet i Telavåg. Ikke hevn — terrorisme

Telavåg-tragedien blir ofte fremstilt som Josef Terbovens hevn for drapet på to Gestapo-menn, men man kan ikke forstå det som skjedde uten å se det i en større internasjonal sammenheng, sier Greve, som mener Telavåg ble utsatt for statsterrorisme.

— På grunn av det enorme tyske presset på Østfronten, hadde de allierte snakket om å opprette en front nummer to i Norge, og jeg antar at angrepet på Telavåg skulle skremme norske og allierte ledere fra å sette dette i verk. Samtidig ønsket tyskerne å gi et avskrekkende signal til den norske kystbefolkningen og motstandsbevegelsen, sier Greve og trekker parallellen til angrepet på USA 11.september, sier Greve til Universitetet i Bergens internettavis, «På Høyden».

Jobber med Televåg

Greve er dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som ble opprettet gjennom Europakonvensjonen om menneskerettigheter. Hun har tidligere arbeidet for FNs høykommissær for flyktninger i Thailand og skrevet doktoravhandling om de kambodsjanske flyktningene.

Hun var også medlem av FNs ekspertkomité som undersøkte alvorlige krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia, og gjorde en stor innsats for å få stilt de ansvarlige for den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag.

Siden 1999 har hun fordypet seg i det som skjedde i Telavåg. I 2001 fikk Tyskland loven om stiftelsen «Remembrance, Responsibility and Future», og blant annet på grunnlag av deler av den rapporten Greve skriver, fikk Telavågofrene utbetalt erstatning i henhold til loven Greve mener likevel det er mye igjen å avdekke, og hun har nå skrevet nærmere 300 sider som hun skal levere til tyske myndigheter.

Døde i konsentrasjonsleirer

Det startet 30. april 1942. Tyskerne plyndret, brente og ødela samtlige hus og alle andre materielle verdier i Telavåg. Alle menn mellom 16 og 60 år ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Østerrike, hvor over førti prosent døde. Kvinner og barn ble arrestert som gisler og holdt fanget i mer enn to år, først på Storetveit (nå Paradis) skole, så på Framnes i Hardanger.

Mens de var på Storetveit ble barn over seks år skilt fra mødrene sine med henblikk på at de større barna skulle sendes til barnehjem og arbeide i Tyskland. Epidemier av skarlagensfeber og difteri satte imidlertid en stopper for overføringen til Tyskland.

— Det norske rettsoppgjøret hadde en ramme på tre år, og dermed var det mye man måtte utelate. En tenkte at det var viktigere for samfunnet å fokusere på fremtiden. Spør man gjenlevende om hvordan de opplevde angrepet på Telavåg og tiden etterpå, svarer de gjerne lavmælt og i korte vendinger. Det kan være noe av grunnen til at Telavåg-tragedien ikke har fått større oppmerksomhet her hjemme og internasjonalt. Jeg synes det er svært viktig å undersøke videre og få frem omfanget av tragedien, sier Greve, som blant annet har intervjuet Telavågkvinner om opplevelsene under krigen.

Blir til film

Intervjuene ble filmet og er nå sentrale i en dokumentar laget av Maria Fuglevåg Warsinski og Svekon film. Her bidrar også Historisk institutt ved professor Anne-Hilde Nagel. Det gjenstår bare litt på finansieringssiden før filmen vil være klar for visning.

— Jeg mener man i mye større grad må sette søkelyset på det som hendte i Telavåg. Selv om overgrepet var med i Nürnberg-tiltalen, synes det ikke å være dokumentasjon fra Telavåg i noe internasjonalt arkiv. Jeg tror det er mulig at dette er blitt tatt ut fordi man har følt at det har vært for brennbart, sier Greve.

Greve understreker hvor viktig det er at rettsvitere og historikere samarbeider i etterforskningen av krigsforbrytelser.

— Man er nødt til å trekke veksler på hverandre om man skal forstå sammenhengene. Verdien av et slikt samarbeid kom tydelig frem under ad hoc-tribunalet for det tidligere Jugoslavia, og det står også sentralt i den internasjonale straffedomstolen.

— Det er sagt at krig er en fortsettelse av politikk med andre virkemidler, men politikk kan også være fortsettelsen av krig med andre virkemidler, mener Greve.

HANNE SOPHIE GREVE har intervjuet kvinner fra Telavåg om opplevelsene under krigen. Svekon film lager nå en dokumentar hvor disse intervjuene er sentrale.<p/> ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND