60 år etter de grufulle opplevelsene i Telavåg har han og fem andre barn fra den tiden fortalt barnepsykolog Magne Raundalen om sine opplevelser. Etter at tyskerne hadde brent ned og ødelagt hele bygden, ble alle menn sendt til Tyskland og andre steder i fangenskap, mens kvinner og barn ble sendt til Storetvedt skole. I løpet av sommeren ble alle sendt til Framnes i Hardanger.

— Krigsårene var preget av ekstreme situasjoner som har satt sine spor. Jeg husker alt i detalj den dag i dag, sier Ingemund Midttveit.

Sammensveiset gruppe

Han var åtte år gammel i 1942, og ble holdt under tysk oppsyn på Framnes helt frem til 17. mai 1944. Da ble Telavåg-gruppen løslatt.

— Vi hadde det ikke så verst på Framnes. Maten var bedre enn på Storetvedt, og vi hadde en viss frihet med et område vi kunne bevege oss i. Det viktigste var likevel av vi var en sammensveiset gruppe. Det var forresten ikke bare enkelt å bli løslatt: Hvor skulle vi gjøre av oss? Løsningen ble familie og venner, sier Midttveit.

28. mai 1945 kom mennene og fedrene tilbake til Bergen, og ble mottatt av Telavåg-befolkningen.

— Det var en gledens dag, selv om nesten halvparten av de 66 som ble sendt til Tyskland aldri kom tilbake. Min far var blant dem som klarte seg. Han satt mesteparten tiden på Grini, men til slutt ble han sendt til Sachsenhausen. De som kom sist dit, overlevde, sier han.

60-års markering

Det er i dag 60 år siden tragedien i Telavåg fant sted. Som en del av markeringen arrangerer Nordsjøfartmuseet og Sund kommune en konferanse med tema barn og krig. På den fyldige listen over foredragsholdere var også barnepsykolog Magne Raundalen, som i to omganger denne vinteren og våren har møtt krigsbarn på Nordsjøfartmuseet.

Barn fra Afghanistan

— Først møtte jeg de nye flyktningene i Sund kommune. De kom fra Afghanistan. Det var et sterkt møte med politikkens, maktkampens og dermed krigens knusende kraft når den treffer individet, og spesielt når individet er et barn i vekst og utvikling.

— Til sammen 13 afghanske barn har fortalt om sine krigsopplevelser. Ingen har gått fri: Tap av nære slektninger, skyting, granatnedslag, bombing. Etter hvert ble det en del av hverdagslivet, men de var likevel livredde hver gang slikt skjedde. Det er meget alvorlig når det blir hverdagslig å være livredd. Det blir man ikke vant til. Likevel er ikke inntrykket at det er syke barn, men de er sterkt belastet. De har altfor mye å bære på av traumeskapende minner. Det er heldigvis opplest og vedtatt at de skal få hjelp. Og blant folket i Telavåg har de allierte. Fordi de vet en del om hva de har gjennomgått, sier Magne Raundalen.

Barn fra Telavåg

— Mye av det afghanske krigsbarn forteller er sammenliknbart med skjebnen til dem som opplevde 26. april 1942 og ukene etterpå: Brente og sprengte hus og hjem, egne liv i fare, tap av familiemedlemmer, fedre i fengsel og konsentrasjonsleirer. De som vendte hjem som overlevende merket av tortur og umenneskelig behandling.

— Med 9. april 1940 kom usikkerheten inn i verden til barna i Telavåg, men mamma og pappa var der, og båtene kom og gikk. Det gjorde for så vidt tyskerne også, men likevel gikk livet i et noenlunde normalt løp. Men 26. april 1942 kom utryggheten og grep dem om hjertet, og ble der for godt. Noen fedre ble «bare» sendt på flukt, andre fedre og brødre til tyske konsentrasjonsleirer, og noen ble henrettet. Disse forskjellene til tross, tryggheten i verden kunne aldri bli som før. Det sitter for bestandig: Minnet om da de tok far om natten, arrestasjoner, bråk og brutalitet. Mor med tre barn forlater hjemmet om natten med det de står og går i. Med båt om natten, rykte om at de skulle druknes. Mødre som gråt hele tiden, alle skulle hives over bord. Husker i detalj, sier åtteåringen.

— Hva sitter igjen fra årene som fanger, og tiden som var igjen til krigens slutt? Angsten for far og slektninger. Dernest samholdet i Framnes-gruppen. Men når de skal trekke hovedkonklusjonen, ender de alle seks hos en og samme person: «Me hadde ei mor». Det er 60 år siden i dag.

TELAVÅG-BARNA: Fra venstre Olaug Anna Telle, Svanhild Telle, Haldor Tofte, Larsten Øvretveit, Minda Olsen, psykolog Magne Raundalen og Ingemund Midttveit.
FOTO: GIDSKE STARK