Dermed kan forhandlingskomiteen sette punktum for et grundig og tidkrevende arbeid. Hver av dem som satt internert på Framnes under krigen får 15.000 DM, tilsvarende ca. 60.000 kroner.

— Dette setter me enormt stor pris på. Det er ein utruleg innsats dei har gjort, sier Bergit Sekkingstad Øvretveit og Anna Øvretveit Telle, to av dem som fikk den gledelige opplysningen på Nordsjøfartmuseet i går.

Tyskland vil gjøre opp

Det har vært skrevet mye om hendelsene i Telavåg under krigen, da hele bygden ble utslettet av Gestapo i april 1942 som en hevnaksjon. 66 voksne menn mellom 18 og 60 år ble sendt i tysk fangenskap, mens eldre, kvinner og barn ble internert på Framnes følkehøgskule i Hardanger. På Framnes var de 260 mer eller mindre innesperret i to år frem til 17. mai 1944, da de ble satt fri. Noen menn ble sendt til Grini, deriblant far til Simon Øvreteveit. Simon selv havnet i Tyskland.

I Tyskland satt Telavåg-mennene i konsentrasjonsleir. 31 av dem døde i Tyskland. I ettertid har den tyske regjering, sammen med industrien, bestemt at de skal gi en kompensasjon til Europas slaver, og etablerte et fond på ti milliarder mark.

Hvem får erstatning?

I Tyskland ble det utarbeidet en liste over konsentrasjonsleirer som skulle være med i fangeoppgjøret. Framnes var ikke en konsentrasjonsleir, men en fange- eller interneringsleir, og sto derfor ikke på listen. Komiteen som arbeidet med dette på norsk side måtte derfor gjøre et grunnleggende dokumentasjonsarbeid for å overbevise den tyske komiteen om at Telavåg og Framnes var et særtilfelle, og burde være med.

Jentene på Framnes

Bergit Sekkingstad var vel 16 år gammel da Telavåg ble jevnet med jorden.

— Det aller verste med oppholdet på Framnes var usikkerheten vi følte. Det kom meldingar frå Tyskland om slektningar som døydde der nede, kem ville bli den neste? Det var også heile tida snakk om at vi skulle sendast vekk frå Framnes, og ka venta oss då?

Bergit Sekkingstad satt på Framnes sammen med mor, en søster og bror. Faren hennes, Mikal Øvretveit, døde i Dachau, en onkel i Sachsenhausen.

Svigerinnen hennes, Anna Øvretveit, var bare ni år gammel.

— Vi småjenter hadde det ganske bra på Framnes. Der var uteplass, og maten var god. Her fikk vi også undervisning av flinke lærarar ved skulen. Men vi var innesperra, og eg husker godt ein gong vi var fem jenter som lurte oss ut. Då fekk vi skikkeleg pryl av vaktane i porten.

En reportasjefilm om Telavåg er under planlegging.

FIKK GLADMELDING: Anna Øvretveit Telle (t.v.) og Bergit Sekkingstad Øvretveit fikk den gledelige meldingen om erstatningsvedtaket på Nordsjøfartmuseet i Telavåg i går.
Foto: Øivind Ask