• Norge trenger et forskningspolitisk råd ledet av statsministeren. Vi må gjøre det samme som Finland på dette området.

Det er rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), EIVIND HIIS HAUGE, som kommer med oppfordringen til regjeringen Bondevik.

Bergenseren vant en overraskende stor seier ved valget, og kunne ta på seg rektorkappen fra 1. januar. Han er ikke imponert over nasjonens forvaltning av de årlige forskningsmilliardene gjennom 1990-tallet:

— Vi har manglet arenaer for fremtidsdiskusjoner. Vi har også manglet «noen» som kan ta ansvaret for å foreslå kraftfulle grep og større nysatsinger, sier Hiis Hauge til Bergens Tidende. Vokst opp i Årstadgeilen

Den nye rektoren ved landets nest største universitet, med utsikt over trønderbyen fra kontoret sitt på teknologihøyborgen Gløshaugen, er født og oppvokst i Årstadgeilen i Bergen. Studenter og ansatte av alle kategorier støttet hans kandidatur som etterfølger i rektorstolen etter trønderen Emil Spjøtvoll. Nå leder Hiis Hauge syv fakulteter; fra samfunnsfag og medisin til NTNUs hovedprofil, utdanningen av sivilingeniører.

Med toppkarakter fra gymnaset var veien hans kort til linjen Teknisk fysikk på NTH i 1958. Ansatt ved NTNU (NTH) har Eivind Hiis Hauge vært siden 1963, bare avbrutt av forskningsjobber ved flere universiteter i Nederland og USA.

— Det aller viktigste nå er at landets øverste ledelse steller seg slik at den kan lytte, vurdere og handle på basis av rådene som gis. Og det er her vi trenger en bred sammensatt rådgivningsgruppe, et forskningspolitisk råd som blir ledet av statsministeren, sier Hiis Hauge.

Vet hva som kreves

Hiis Hauge har ifølge CV-en en solid bakgrunn for også å kunne sammenlikne pengestrømmen til teknologisk utdanning i ulike land; med sine mange «visiting professorships» fra USA og Nederland. Han drømmer ikke engang om å få slike arbeidsvilkår, og en slik ressurstilgang til sivilingeniørutdanningen på NTNU i Norge, men sier:

— AS Norge kan ikke vente å få noe mer enn man betaler for. Det gjelder selvsagt også sivilingeniørutdanningen.

Café latte-generasjonen

Utfordringen som rektor i treårsperiode 2002-2004 for Eivind Hiis Hauge blir ikke bare å vinne forståelse for at tiden er overmoden til å ta kraftfulle grep med forskningsmilliardene i dette landet. Som alle de øvrige institusjonene får NTNU også, ifølge trendforskerne, en ny type studenter å forholde seg til.

På NTNU sitt lederseminar nylig var derfor et sentralt spørsmål: Hvordan klare å rekruttere og møte behovene til den kravstore café latte-generasjonen?

Etter å ha deltatt på dette seminaret, avholdt i den gamle gruvebyen Røros, skriver Universitetsavisens redaktør hva universitetsrektor Eivind Hiis Hauge og 115 andre NTNU-ledere blant annet fikk melding om: «Nå vokser det opp en bortskjemt generasjon unge nordmenn, som stort sett er vant til å få livet - og spennende aktiviteter ý tilrettelagt og servert på et sølvfat. De vil kreve å bli motivert før de åpner en bok».

Ille ute

— Jeg er ikke redd for at denne populære studentbyen skal tape konkurransen om café latte-generasjonen, sier rektoren for hele universitetsbyen Trondheim; altså ikke bare for det som engang het NTH på Gløshaugen.

Men det blir utfordringer, sier han.

— Vi skal fortsatt være både et elite- og masseuniversitet. Det er politisk vedtatt. Men samtidig må NTNU være en eliteorganisasjon i den forstand at vi må drive både forskning og utdanning på høyt nivå. Klarer vi ikke det, vil hele nasjonen være ille ute, sier Eivind Hiis Hauge.

NTNU-REKTOR Eivind Hiis Hauge kommer med gode råd til statsministeren.
FOTO: TORE HUGOBAKKEN