HUSKER DU barndommens hesjer? Eller steingjerdene som tilsynelatende aldri tok slutt? De gamle landemerkene er i ferd med å bli erstattet av nye.

Nå står det gjerne en blå trampoline i hagen. Hvite plaststoler er også en gjenganger. Vedstablene er kommet tilbake utenfor husveggen. Og noen ganger er en driving range, eller slåbane for golfspillere, innen rekkevidde.

— HADDE ALDRI trodd eg skulle begynne. Syntes det så helt sløkket ut, sier Ståle Steffensen og svinger golfkøllen. Sammen med kompisen, Jan-Erik Arnøy, er Ståle i ferd med å slå 250 golfballer ut på øvingsbanen i Vågsbotn.

— Vi trener på å øve inn nye detaljer for å forbedre svingen, forklarer Jan-Erik.

Små, hvite baller ligger strødd utover den grønne plenen.

«Dessverre! Pga. flere skader på biler bak låven er det nå forbud for herrer mot driver og alle typer woods!!!» Advarselen på skiltet er nok ikke til å misforstå for dem som er inne i sjargongen. «Hele området er nå TV- og videoovervåket!» «Tyveri av baller politianmeldes». Trusselbildet blir stadig klarere etter hvert som du får lest meldingene på de små tavlene som er plantet i plenen.

«DE LIKER å sitte på hvite plaststoler og stirre ut i luften. De kjøper trampoliner som de har i hagen, men aldri hopper i,» rapporterte avisen The Guardian etter at en journalist hadde tilbrakt en uke i en hytte på Voss.

Kurt Chetkowski på Nesbru har totalt solgt 35.000 trampoliner i Norge i løpet av ti år. I år 2000 omsatte han trampoliner for 32 millioner kroner. I år regner han med at omsetningen ligger på 15 millioner. Konkurrenten Sport Supply International har solgt 14.000 trampoliner her i landet siden 1999, og det er enda flere aktører på det norske markedet.

Selv hevder Chetkowski å ha tatt av 24 kilo etter fire måneders daglig hopping på trampolinen et kvarters tid før frokost, lunsj og middag.

— Blodet samler seg rundt hjertet og gir en metthetsfølelse, utdyper han.

- VI BLIR OFTE så nærsynte på ting som er moderne, mener direktør ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy, Olav Aaraas.

— Moderne ting blir gjerne harry etter noen år. Men etter hvert som tiden går og folk flest kvitter seg med gjenstandene, kan verdien stige igjen, slik som det gjorde med 60-tallsmøblene og negerdamene. Kitch kan bli samleobjekt. Akkurat trampoliner er vel ikke noe godt privat samleobjekt, men helt naturlig på et friluftsmuseum. Hagestolene i hvit plast satte vi for flere år siden inn på en stor terrasse fra 1980-tallet på Maihaugen. Der har plaststolene funnet sin plass sammen med kulegrillen, forteller Aaraas.

RUNDBALLER eller traktoregg, blir det ganske sikkert plass til på Bygdøy kongsgård som kongen ønsker at Norsk Folkemuseum skal overta.

— Rundballene er like viktig som kulturhistorisk element som Gråtassen, traktoren mange nå synes er veldig søt, sier Olav Aaraas.

— Hvilket inntrykk tror du fremtidens arkeologer vil få av oss når de kommer over alle trampolinene og plaststolene som vi etterlater oss? De må jo tro vi er svært glade i å hoppe?

— Det er ikke sikkert de finner ut hva det er, kanskje feiltolker de og tror det er membraner, presenninger eller redskaper, sier Aaraas.

— Har du trampoline?

— Ja, men jeg bruker den ikke selv, jeg blir svimmel av den. Jeg var skeptisk til å kjøpe den på grunn av faren for skader, jeg hadde ingen motforestillinger på grunn av utseende. Ingen tør heller kommentere at jeg har en trampoline i hagen, det ville jo være uhøflig, konstaterer han.

Museumsdirektør Ågot Gammersvik på Maihaugen har også trampoline. Hun har dessuten tenkt å få et eksemplar inn på Maihaugen og. Den kommer til å gli helt naturlig inn i 90-tallshagen.

— Trampoline hører absolutt hjemme der, vi har faktisk snakket om det. Og vi må nok også skaffe oss et sikkerhetsnett for å unngå skader. Det er viktig ikke å lage en skjønnhetsutstilling på museum, der vi romantiserer landskapet i stedet for å dokumentere det så riktig som råd er. På 90-tallet kom også de blå og brune blomsterurnene i bruk i hagene våre. Ideene hentet vi fra sydligere strøk i Europa. Ofte er det lurt å vente litt i ettertid for å se hva som er det tidstypiske for et tiår. Nå er vi dessuten tilbake til å dyrke nyttevekster, frukt og grønnsaker, i hagene våre, understreker Ågot Gammersvik.

I IDYLLISKE Mellingen i Åsane finner BTs utsendte trolig byens fineste vedstabel. Anne-Britt Kvamme kommer ut på trappen og forteller stolt at det er samboeren hennes, Tim Igelkjøn, som forpakter gården og rydder skogen. Han har reist på hjortejakt, så for tiden er det Anne-Britt og datteren Christine (13) som tar seg av gårdsdriften.

Moskusender, andunger og verpehøns tripper rundt omkring på det velstelte tunet. Det er så koselig at du i ren begeistring kan få lyst til å sette en brøddeig, eller i det minste smelle sammen en vaffelrøre fra grunnen av.

MATPAKKER: Foreløpig kan hestene kose seg med fersk mat. <br/>Foto: MARITA AAREKOL