— Vi er vel enige om at dette virker rart og skaper unødig merarbeid, sier visepolitimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt til BT.

Tenkt deg at det skjer en ulykke. Flere personer er skadet. Politiet konsentrerer seg om å kartlegge omfanget av ulykken, hjelpe de skadde, og holde skuelystne på forsvarlig avstand. I stresset som oppstår blir ikke personalia til de involverte notert. Minutter senere kontakter politiet sykehuset, hvor de skadde er brakt inn, for å skaffe seg disse opplysningene. Svaret er nei.

Skaper frustrasjon

— Det er slike situasjoner vi har opplevd i sommer. Det har skapt frustrasjon hos våre ansatte, og hos AMK. Vi ber ikke om å få helseopplysninger, bare personnummeret, understreker Gudmundsen.

— Hvorfor er det viktig å få umiddelbar tilgang til slike opplysninger?

— Først og fremst fordi det skal igangsettes etterforskning med tanke på å avdekke om det er begått straffbare handlinger. Men det er også viktig i forhold til vår statistikk og forebyggende arbeid, sier Gudmundsen.

Tidligere har politiet fått slike opplysninger fra Haukeland uten problemer. I sommer mener politiet at praksisen er endret. Nå gis kun personalia ut dersom pasienten samtykker til det.

— I mange tilfeller er pasientens situasjon slik at det tar lang tid før vi kan få avklart et slikt samtykke. Det er også mange som ikke ønsker å ha noe med politiet å gjøre, sier Gudmundsen.

Sykehuset får medhold

Han synes det er et paradoks at to nødetater jobber mot hverandre. Derfor har visepolitimesteren brakt saken inn for Helse- og sosialdirektoratet. Resultat ble negativt sett med politiets øyne.

Haukeland universitetssykehus får nemlig medhold i sin tolkning av lovverket om taushetsplikt for helseansatte.

— Også vi i politiet er opptatt av taushetsplikt og at personvernet ivaretas, men her er det altså bare snakk om fødselsdata. Det mener vi lovverket ikke gir rom for å holde tilbake. Derfor vil vi bringe saken inn for lovavdelingen i Justisdepartementet.

— Vi har et godt samarbeid med sykehuset, men mener den nye praksisen unødig vanskeliggjør arbeidet vi skal utføre, sier Gudmundsen.

— Politiet kan selvsagt igangsette etterforskning og sende etterforskere til Haukeland for å spore opp aktuelle personer. Men det er en ordning som ingen er tjent med.

Et ukjent problem

Gudmundsen har vært i kontakt med kolleger i Oslo og Stavanger. Der er det ikke noe problem med å få ut personalia fra AMK-sentralene.

BT har videre tatt en ringerunde til flere politidistrikter, som heller ikke opplever problemer med å få ut slike opplysninger.

— Det kan jeg aldri huske at vi har hatt problem med. Dette er også viktige opplysninger for politiet å ha, både i forhold til identifisering og når vi skal besvare spørsmål fra pårørende som kontakter oss, sier operasjonsleder Peder Kongshaug i Sunnmøre politidistrikt til BT.

Samme tilbakemelding får vi fra politiet i Trøndelag.

— Slike opplysninger får vi med en gang. Vi har et meget godt samarbeid med sykehusene, sier operasjonsleder Eirik Svendsen i Sør-Trøndelag politidistrikt.

Ved Haukeland universitetssykehus er man opptatt av å ha et godt forhold til politiet. I denne saken mener ledelsen for AMK-sentralen at samme praksis som før er fulgt, og at man bare følger lovverket.

— Taushetsplikten overfor pasienter overgår alt. Vi følger det lovverket som er gitt, og jeg kan ikke se at vi har endret praksis. Jeg synes det er greit at saken tas opp. Vi ønsker å ha et godt forhold til politiet, sier avdelingsleder Jorund Liland ved akuttmottaket

— Politiet sier at praksisen er annerledes ved andre sykehus?

— Jeg kan ikke si annet en at vi følger det lovverket vi har, men at det er greit at vi nå får en diskusjon om saken. Utfallet vil bli retningsgivende for alle sykehus, sier Liland.

REAGERER: - Det virker rart, og skaper unødig merarbeid at vi ikke får pasienters personaliaopplysninger fra Haukeland universitetssykehus, sier visepolitimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt.<p/> ARKIVFOTO: HELGE SKODVIN