Kattungen Obelix leker i vinduskarmen mens Vibekke Fausa sitter i lotusstilling i sofaen hjemme i Alvøen og smiler. Idyllen er langt fra det hun opplevde for noen år siden. Etter 15 år med krevende stillinger i oljebransjen sa kroppen hennes stopp. Ryggen verket. Hun fikk ikke å sove om natten. Balansen var så dårlig at hun ikke engang klarte å leke med ungene på stranden. Konsentrasjonen sviktet.

— Jeg var ikke til stede i meg selv i det hele tatt. Det var som å gå rundt med konstant jetlag, sier 45-åringen.

Hjulpet av mindfulness

Vi stresser oss syke. En studie fra Folkehelseinstituttet i 2008 viser en sammenheng mellom stort tidspress og psykiske problemer.

Altfor mange tanker kverner i hodet samtidig. Vi svarer på e-post og SMS samtidig som vi sitter i møte og egentlig helst burde vært i barnehagen. Og hvem sin tur var det egentlig til å lage middag?

De enkle prinsippene i mindfulness har hjulpet mange ut av den slitsomme runddansen. Det handler om å være fullt til stede her og nå, istedenfor å bekymre seg for fortid og fremtid. Ved å akseptere egne tanker og følelser, mener ekspertene det er mulig å få et mer balansert og friskere liv.

Metoden er blitt en del av behandlingsopplegget flere steder i Helse Bergen. Dette gjelder både innen rusbehandling, psykiatri og mestring av kroniske sykdommer som diabetes.

ET ROLIGERE LIV: Hver morgen starter Vibekke Fausa dagen med 15 minutters meditasjon. Før hastet hun av gårde til jobb. Nå prioriterer hun å følge minstebarnet til skolen og spiser gjerne en lang frokost.
EIRIK BREKKE

I tillegg til å være effektiv i behandlingen av stress og psykiske lidelser, brukes mindfulness i økende grad som et verktøy i arbeidslivet. Selskap som Rieber & Søn, Odfjell Drilling og TTS har tilbudt sine ansatte kurs i mindfulness. Da Tryg holdt det første kurset for sine ansatte i fjor satte de frem 20 stoler. Det var 160 for lite. Interessen var enorm.

— Veldig mange hos oss har opplevd at denne metoden er til stor hjelp. På kursene lærer vi hvor viktig det er å stoppe opp, ta pauser og være mer aktivt til stede i samtaler og møter. Mange er også blitt flinkere til å håndtere stress, sier kommunikasjonsrådgiver Hilde Kleppestø i Tryg.

Sykmelding og skam

Slik var det ikke på arbeidsplassen til Vibekke Fausa. Sett fra utsiden hadde hun alt som skulle til for å leve et godt liv. Ektemann og tre flotte barn, et fint hus og en jobb med gode karrieremuligheter. Men hun klarte likevel ikke å la være å bekymre seg. Å gå fjellturer og stå på ski, som siviløkonomen egentlig elsket, ble vanskelig.

Høsten 2009 klarte hun ikke lenger å gå på jobb.

— De første månedene satt jeg bare hjemme og gråt. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å bidra med, og at jeg ikke kunne noe lenger. Dessuten skammet jeg meg over å være sykmeldt, sier hun.

Så lenge Vibekke Fausa slet med selvbebreidelser og dårlig samvittighet klarte hun ikke å komme videre fra depresjonen. Det var først da hun begynte å trene yoga og mindfulness at noe løsnet.

Pusteteknikker og enkle meditasjonsøvelser gjorde at hun klarte å øve opp evnen til å være mer til stede i eget liv.

— Tankene mine har alltid tatt mye plass. Gjennom meditasjonen lærte å bli mer bevisst tankene akseptere dem på en ny måte. 95 prosent av det vi tenker handler om fortid eller fremtid. Jeg klarte etter hvert å leve mer i øyeblikket i stedet for å bekymre meg for fremtiden, sier hun.

I ettertid ser hun at kroppen prøvde å fortelle henne noe gjennom smertene og søvnløsheten.

— Vi har veldig smarte kropper. Ubehag er ofte en beskjed om at noe ikke er riktig. Det var viktig at jeg tok dette inn, sier hun.

Vitenskapelig dokumentert

Det var den amerikanske professoren i medisin Jon Kabat-Zinn som først tok i bruk metoden på sine pasienter på 70-tallet, inspirert av buddhisme og østlig meditasjon. Det førte til en enorm interesse rundt metoden i USA. Effekten er etter hvert svært godt vitenskapelig dokumentert.

Da psykolog Jon Vøllestad jobbet med doktorgraden sin, prøvde han ut metoden på angstpasienter. Effekten var klar. De pasientene som deltok på et åtte uker langt kurs hadde færre plager enn de som ikke gjorde det.

— Folk som er plaget av depresjon og angst synes ofte det er veldig vanskelig å være til stede i hverdagen og i livene sine. De kjenner seg overveldet av vonde følelser, og preges av negative tankemønstre som de opplever å ikke ha kontroll over. Mindfulness bidrar til å endre dette mønsteret ved å skape økt toleranse for negative tanker og følelser, sier psykologen som i dag jobber ved Solli distriktspsykiatrisk senter.

Tallet på vitenskapelige artikler som handler om effekten av metoden har hatt en eksplosiv vekst. På 90-tallet ble det gjennomført en til to studier i året. Nå gjennomføres det minst 500.

Endret holdning

Michael De Vibe er spesialist i allmennmedisin og seniorrådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Han ble interessert i mindfulness og meditasjon som ung medisinerstudent. Han var plaget av stress og på jakt etter en god måte å leve livet sitt på. Som ferdig utdannet lege kom han stadig i kontakt med pasienter som hadde problemer med angst og uro.

— Å takle livets utfordringer er hovedgrunnen til at folk oppsøker helsevesenet. Jeg oppdaget at mange hadde nytte av å lære seg de teknikkene jeg selv hadde drevet med i flere år. Det handler om å ønske virkeligheten velkommen slik den er, istedenfor å evaluere og forkaste. Det er en helt annen prosess enn å slåss mot virkeligheten, sier han.

De Vibe har merket en stor forandring på holdningen til mindfulness blant sine kolleger.

— Til å begynne med var det en stor grad av skepsis. Men etter hvert som flere tok i bruk vitenskapelige metoder og fikk frem resultater, er skepsisen gradvis blitt mindre. Forbindelsen mellom kropp og sinn er et sentralt tema både i medisinen og psykologien, sier De Vibe, som i dag jobber som seniorrådgiver på Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Enkelte har kritisert mindfulness for å være en passiv måte å takle problemer på. At man godtar lidelse og vanskelige følelser ved å akseptere dem. Det er en misforståelse, ifølge psykolog Renate Scholz.

fausa.jpg

— Begrepet aksept blir ofte misforstått til å gjelde alle forhold. Egentlig handler det om aksept med tanke på det som oppstår i oss selv av følelser, tanker og kroppsfornemmelser, sier hun.

Jobbstresset

Anne Gerd Samuelsen er offentlig godkjent konfliktmegler og har master i helsefag. Hun jobber med mindfulness på arbeidsplasser som sliter med stress og et høyt konfliktnivå.

— Konflikter oppstår ofte når vi blir overmannet av egne følelser, og samtidig ikke er bevisst på hva er det som er mitt og hva er det som er ditt. Mange konflikter er basert på rene misforståelser og er ofte utløst av stress. Mindfulness hjelper oss å bli oppmerksom på eget reaksjonsmønster, sier Samuelsen.

Å være mentalt til stede på en arbeidsplass kan være krevende. Det holder ikke at døren til sjefens kontor står åpen hvis han eller hun egentlig ikke har tid til å snakke.

— De som ikke klarer å være helt til stede for medarbeiderne sine bør heller lukke igjen døren sin mens en oppgave pågår. Ellers skapes det lett irritasjon, frustrasjon og det gir en opplevelse av dobbeltkommunikasjon, sier Samuelsen.

Mer harmonisk mor

I det romslige kjøkkenet i Alvøen lager Vibekke Fausa fersk jus av sitroner, avokado, agurk og epler. Hun tilbringer langt mer tid hjemme nå enn hun gjorde tidligere. Etter den to år lange sykmeldingen vendte 45-åringen aldri tilbake til jobben i oljebransjen. I stedet startet hun for seg selv.

— For meg var det egentlig aldri noen vei tilbake til det jeg holdt på med. Jeg hadde forandret meg. Det var ikke riktig å ha den jobben lenger.

I dag livnærer hun seg blant annet av å holde kurs i mindfulness og yoga. Hun underviser også i å lage jus. Omstillingen fra en travel jobb i et stort firma til å styre sin egen hverdag har vært stor, både for henne selv og familien.

— Verdiene mine har endret seg. Jeg ønsker ikke å presse på andre det jeg driver med, men mine nærmeste merker at de har fått en mer harmonisk mor og kone, sier hun.