— Jeg fikk jo litt sjokk når folk ikke var så vennlige som jeg hadde forventet.

Det sier Emily Mason, som flyttet fra amerikanske Salt Lake City til Bergen for fire år siden. Torsdag skrev hun et leserinnlegg på BTbatt om det uventede kultursjokket hun fikk da hun gjorde bergenser av seg.

Innlegget vakte store reaksjoner fra både meningsfeller og de som ikke kjente seg helt igjen i beskrivelsen av nordmenn som uhøflige og overlegne.— Enkelte mener jeg skjærer alle over en kam, men det er nå slik jeg mener at det er. Når faren min er på besøk i Norge, blir han rystet over at folk ikke ser hverandre i øynene og hilser, sier Mason, som har fått spesielt gode tilbakemeldinger på BTbatt-innlegget fra utenlandske personer som er bosatt i Norge.

— De fleste engelskspråklige jeg har fått kommentarer fra, sier de er helt enige.

Vil heller være innpåsliten

Mens kutymen i Masons hjemland USA er å slå av noen høftlighetsfraser, er det motsatt i Norge.

Her på berget er det sjelden kost å slå av en prat med kassadamen på butikken - i alle fall i enkelte deler av landet.

— Enkelte mener jeg er innpåsliten når jeg spør fremmede hvordan de har det, og forteller litt om dagen min. Selv synes jeg det er viktigere å være vennlig mot folk, sier Mason.

Og spesielt har vi nordmenn mye å lære når det kommer til small-talk, mener hun.

— Small-talk er veldig viktig for å komme i kontakt med nye mennesker. Hvordan skal man ellers bli kjent med folk? Nordmenn tyr ofte til alkohol for å tørre å prate i sosiale sammenhenger, noe jeg synes er en uting, sier Mason.

Hilser på fjellet

At small-talk er viktig, mener også Mette Bøe Lyngstad, høyskolelektor i drama ved Høgskolen i Bergen. Hun driver kurs i small-talk for studenter og folk i næringslivet.

— Small-talk er et uvurderlig redskap i relasjonsbygging, sier hun.

Lyngstad kjenner seg igjen i Masons beskrivelse av nordmenns manglende egenskaper til å småprate.

— Jeg tror nok folk er redde for å bry seg for mye, være for nærgående. Og så er det jo ikke tradisjon for at vi snakker med fremmede på bussen, sier hun.

Men Lyngstad påpeker at det er flere situasjoner der vi nordmenn er svært så utadvendte.

— Treffer du folk på fjellet, hilser de alltid. Og møter du naboen i Syden, så hilser dere også. Det kommer an på hvor man møtes, sier hun.

Sosiale blemmer

Nettsiden Kwintessential har laget en omfattende guide til norsk kultur og sosiale normer. Blant annet heter det at nordmenn har et subtilt kroppsspråk og lite følelsesrike når vi uttrykker oss verbalt.

Mange av debattantene på BTbatt mener de amerikanske hverdagsfrasene er overfladiske, og at folk egentlig ikke er interessert i å bli kjent med en.

En leser forteller om da han begikk en real faux pas, da han befant seg på et kjøpesenter i USA.

«Husker en pen dame som sto foran meg i køen på supermarkedet begynte å snakke til meg. Ble jo helt innbilsk, skyndte meg gjennom kassen for å snakke mer med henne, men der forsvant hun inn i en bil med en mann», forteller den forsmådde leseren.

Lyngstad kjenner igjen skepsisen mot den amerikanske væremåten.

— Mange av oss sier at det å være så utadvendt er «typisk amerikansk». Men drar vi til USA for å møte gamle slektninger blir vi glade for å bli tatt så godt imot, påpeker hun.

- Trenger forskjeller

Lyngstad mener man ikke må være så kritisk til small-talk.

— For mange er gjerne small-talk en høflighetsfrase, men det kan òg være inngangsporten til big-talk. Vi må ikke være så redde for å møte nye mennesker, det viktigste er å lytte, og ikke være så selvsentrert i samtalen, sier hun.

Samtidig sier Lyngstad at det må være lov å se vekk og ville være i fred av og til. Og hun synes ikke nordmenn trenger å bli helt som amerikanerne.

— Vi trenger ulikhetene. Det er det som gjør et internasjonalt samfunn spennende.

Synspunkter? Si din mening her.