15. april 1912, etter å ha truffet et isfjell, forsvant White Star Line-rederiets stolthet ned i dypet, mens rundt 1500 mennesker mistet livet. 22 av de omkomne var nordmenn. Siden da har flere seiglivede myter om forliset holdt seg flytende.

— Titanic er omspunnet av myter, uten at noen har tatt et endelig oppgjør med dem, sier Titanic-ekspert Per Kristian Sebak, som nylig har tatt doktorgrad i historie ved Universitetet i Bergen.

Han mener mange av mytene oppsto i pressen, og da spesielt i løpet av de aller første dagene etter havariet.

— At ingen øyenvitner kom i land før 18. april, gjorde at pressen tok seg en rekke friheter, sier Sebak.

Han er aktuell med boken «Titanic – Historie, myte, litteratur og film» sammen med Oslo-professor Jakob Lothe.Her tar de to forfatterne et oppgjør med en rekke myter som nærmest er blitt etablerte sannheter, ikke minst takket være filmene om katastrofen.

Myte 1: Titanic var usynkelig

En av de mest seiglivede mytene er at rederiet White Star Line i forkant av jomfruturen hevdet av skipet ikke kunne synke.

— Det er galt. Myten oppsto i dagene etter forliset, og bygger på en misforståelse, mener Sebak.

Etter hvert som den teknologiske utviklignen tillot elektrisitet på skip, kunne man lukke vantette dører over hele skipet fra broen. I flere avisartikler, spesielt fra 1890-årene, blir det hevdet at skip utstyrt med denne teknologien «praktisk talt ikke kunne synke». Slike uttalelser kom imidlertid aldri fra offisielt hold fra White Star Lines.

Ifølge flere aviser sa imidlertid en stresset og presset direktør Franklin ved White Star Lines kontor i New York til flere bekymrede pårørende 15. april at det ikke var noe å engste seg for, fordi Titanic absolutt ikke kunne synke. Man trodde da at skipet var under slep til Halifax etter kollisjonen med isfjellet.

— Passasjerene som sendte postkort hjem før selve seilasen fremhever skipets størrelse og luksusen om bord. Ingen av dem skriver imidlertid noe om at skipet er usynkelig. Dette er nok noe pressen tok opp i dagene etter forliset, for å få en bedre historie, sier Sebak.

Myte 2: Passasjerer ble skutt

I filmen Titanic fra 1997 kan vi se hvordan karakteren William McMaster Murdoch skyter to passasjerer, og deretter tar sitt eget liv. Dette skjedde ikke i virkeligheten.

— Det er rapportert om at folk har hørt skyting, men ingen førstehåndsvitner har sagt at de så folk bli skutt, sier Sebak.

Scenen fra Titanic-filmen skapte store kontroverser fordi det svertet Murdochs ettermæle. Til slutt måtte høytstående sjefer i 20th Century Fox reise til den skotske byen Dalbeattie for å beklage overfor Murdochs familie.

— Det finnes avisoppslag fra 1912 om at passasjerer ble skutt. Men det finnes ingen holdepunkter for å hevde dette, fordi det aldri har fantes øyenvitner på det.

Flere overlevende har ifølge BBC sagt at de så skipsoffiseren jobbe heltemodig for å redde så mange som mulig. Enkelte vitner har hevdet at de så Murdoch i vannet etter båten hadde gått under.

Myte 3: «Kvinner og barn først»

En populær myte er at det var svært få menn som overlevde, fordi skipets kaptein beordret at kun kvinner og barn skulle få plass i livbåtene.

— En slik ordre ble nok gitt, men den ble praktisert forskjellige på ulike deler av skipet, sier Sebak.

Han sier at mange menn overlevde på styrbord side av Titanic, fordi menn fikk plass i livbåten dersom skipsoffiserene ikke kunne se flere kvinner og barn i nærheten.

— På babord side var det derimot nesten ingen menn som overlevde, fordi regelen ble praktisert veldig strengt, sier Sebak.

Myte 4: Heltehistoriene

«Vær britisk!», skal ha vært blant Titanics kaptein Edward Smiths siste ord. Utsagnet ble heftig sitert i mediene, og appellerte umiddelbart til den britiske befolkningen. Verdier om å dø med stil, ro og verdighet ble omfavnet.

— Storbritannia har en lang og stolt sjømannstradisjon, og myten «Vær britisk!» heroiserer denne tradisjonen. Imidlertid er grunnlaget for myten syltynn, og ingen vet hva Smiths siste ord var. Sannsynligvis har man funnet opp denne myten i en søken etter svar på denne ufattelige tragedien, mener Sebak.

Myte 5: «Nærmere deg, min Gud»

Historien om skipsorkesteret som spilte til siste slutt er velkjent. Ifølge myten ble salmen «Nærmere deg, min Gud» spilt gjennom hele forliset.

— Galt, mener Sebak.

— Det er enighet om at orkesteret spilte så lenge det gikk an å spille. Men hva som faktisk ble spilt, er det vanskelig å bli enig om, og vitner kommer med forskjellige observasjoner. Det symbolske med denne salmen gjør at mange har følt at dersom noe ble spilt, så måtte det være «Nærmere deg, min Gud». Dersom den ble spilt, er det tvilsomt at de spilte den hele tiden, mener historikeren.

MYTEKNUSER: Per Kristian Sebak er en av Norges fremste eksperter på Titanic-forliset.
UIB