En av tre studenter i Norfakta-undersøkelsen svarer at det var tilfeldig at de valgte den utdanningen de tar. Samtidig svarer ni av ti at det er interesse for faget som i «nokså stor» eller «svært stor grad» medvirket til at de valgte akkurat det studiet de går på. Venner og foreldre har minimal påvirkningskraft, skal vi tro undersøkelsen.

Lønn og status har litt mer å si, rundt 40 prosent mener god lønn og høy status i yrket de har peilet seg inn på, har medvirket til at de valgte akkurat den utdanningen.

At venner har liten påvirkningskraft kom også til uttrykk i Studmag-undersøkelsen i 2006. Undersøkelsen som ble utarbeidet av NIFU Step og TNS Gallup viste at interesse, status og tilfeldigheter hadde større innvirkning enn venner og familie.

Interessetester

Rådgiver Inger Gjærevoll ved Gerhard Schønings videregående skole i Trondheim har inntrykk av at det er interessen som styrer elevene.

— Hovedinntrykket er at de velger høyere utdanning ut fra interesse. Vi råder dem i hvert fall til å følge hjertet. Hva interesserer du deg for? Hva synes du er gøy? Vi anbefaler elevene å ta interessetester for at de lettere skal se hva som passer dem. Å velge et studium uten mål og mening kan i verste fall både være bortkastet tid og penger, sier Gjærevoll.

I tråd med undersøkelsen tror hun vennenes valg har liten innvirkning.

— Det er vel naturlig at foreldrenes yrke påvirker noe. Hva foreldre snakker om rundt middagsbordet, hva som opptar foreldre, spiller nok inn.

Omgivelser påvirker

Hun registrerer store forskjeller når det gjelder besluttsomhet rundt yrkesvalg.

— En ungdom kan ha det helt klart: Jeg skal bli lege! Mens andre, eldre elever ikke har en anelse om hva de skal velge dagen før søknadsfristen går ut, illustrerer Gjærevoll.

Karrièreekspert og administrerende direktør i Solstad-gruppen, Thorleif Solstad, mener at familie, venner og miljø påvirker ungdommene i langt større grad enn de oppgir i Norfakta-undersøkelsen.

— Jeg tror ikke at de bløffer. I denne alderen tror man at man tar egne, selvstendige valg. Men omgivelsene legger premisser, og føringene er mange fra foreldre og vennekrets. I ett miljø er det kult å bli arkitekt, i et annet sosiolog. Det er ikke alltid godt å si hva som kom først, høna eller egget.

Venner og media

— Jus, teologi og medisin er veldig arvelig, i motsetning til for eksempel sosiologi, sier Solstad.

Heller ikke Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret i Bergen, er i tvil om at foreldre, lærere, venner og media har stor påvirkningskraft når unge velger utdanning.

— For eksempel er jeg sikker på at mange journalister har hatt en god norsklærer.